Det Norske Akademis Ordbok

hel

hel 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhelt
nøytrum
helt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form hel, av gammeldansk hel, tilsvarer norrønt heill, jf. formen heil; beslektet med interjeksjonene hill og heil; se også helt (adverb)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som er i sin opprinnelige eller i sin riktige og normale skikk og form
1.1 
som er uten brist, hull eller annen skade
; intakt
; uskadd
; ikke i stykker
1.2 
som ikke er oppdelt, knust e.l.
; som (fortsatt) utgjør en sammenhengende enhet
1.3 
som ikke er tilsatt noe annet
; ublandet
; ren
2 
som omfatter alle bestanddeler (eller egenskaper) som hører til
; som har full utstrekning
; fullstendig
; full
; total
2.1 
i ubestemt form
2.1.1 
især ved substantiv som betegner (mål, enhet for) utstrekning (i rom eller tid), antall, mengde, vekt, verdi e.l.
2.1.2 
muntlig, substantivert
 hel time
2.1.3 
brukt ved betegnelse for et bestemt antall deler som hører sammen
 komplett
2.1.4 
brukt ved ord som rommer et begrep om flerhet (især av mer ubestemt art) for å fremheve at det dreier seg om et stort antall, en stor mengde
2.1.5 
brukt til ord som betegner et (større) område (og ofte samtidig en flerhet)
2.1.6 
brukt foran tallangivelse for å fremheve at man virkelig må eller kan regne med et så stort antall som angitt
 ikke mindre enn
2.1.7 
som utgjør en (fyllestgjørende) helhet
; uavkortet
; som fullt ut svarer til navnet sitt
2.2 
i bestemt form, for å angi (eller fremheve) at det bestemte substantivet betegner noe som fremtrer i, er forestilt i full utstrekning, i fullt omfang
2.2.1 
litterært, med bestemmerledd foran hele
2.2.2 
med substantivet i bestemt form eller bestemt betydning, eller (også) med bestemmerledd mellom hele og substantivet
2.3 
litterært, i bestemt form med bestemmerledd foran hele, for å uttrykke at det som substantivet betegner, har gyldighet fullt ut (og ikke bare delvis)
2.4 
brukt substantivisk i faste uttrykk
3 
ved substantiv som tjener til karakteristikk (eller sammenligning), for å fremheve at karakteristikken er fortjent til tross for at den er eller kan sees som en overdrivelse
3.1 
adverb
 likefrem
; formelig
4 
brukt som forsterkende førsteledd
 i svært høy grad
; fullstendig
1 
som er i sin opprinnelige eller i sin riktige og normale skikk og form
1.1 
som er uten brist, hull eller annen skade
; intakt
; uskadd
; ikke i stykker
EKSEMPLER
  • hele sko
  • hele strømper
  • ermene var blankslitte, men fortsatt hele
  • ikke en rute var hel etter eksplosjonen
SITAT
1.2 
som ikke er oppdelt, knust e.l.
; som (fortsatt) utgjør en sammenhengende enhet
EKSEMPLER
  • fisken stekes hel
  • bærene syltes hele
  • hele kaffebønner
  • vi har både hel og malt pepper
SITAT
1.3 
som ikke er tilsatt noe annet
; ublandet
; ren
UTTRYKK
hel silke
helsilke
hel ull
helull
  • dette her er tøj, som kommer til at vare livstiden … hel uld!
     (Jonas Lie Rutland 95 1880)
hel ved
se ved
2 
som omfatter alle bestanddeler (eller egenskaper) som hører til
; som har full utstrekning
; fullstendig
; full
; total
2.1 
i ubestemt form
 | jf. helt
SITAT
  • du, sønnen min, får arven hel; altsammen går til dig alene
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 67)
2.1.1 
især ved substantiv som betegner (mål, enhet for) utstrekning (i rom eller tid), antall, mengde, vekt, verdi e.l.
 | til forskjell fra halv, eller fra en annen brøkdel av den aktuelle måleenheten
EKSEMPLER
  • de har allerede vært der inne en hel time
  • arbeider du hel eller halv dag?
  • substantivert
     
    to halve utgjør en hel
SITATER
  • han har nu alt været her en uges tid. Tænke sig til, – en hel uge!
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 38 1890)
  • sådan i et helt halvt år aldrig at træffe på et menneske, som kender en smule til vor kreds
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 83 1890)
  • jeg har ej røgt tre hele døgn i træk
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 70 1873)
  • bryllupsfestlighetene varte efter god gammel skikk tre hele dager til ende
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 156 1933)
  • hele dager snakker jeg slet ikke. Andre tider uafladelig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 9 1883)
     | i flere dager sammenhengende
  • noen ganger kunne han bli sittende i hele timer og bare se fremfor seg
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 103 1997)
     | flere timer sammenhengende
  • et helt århundre med hard blest så ut til å ha presset huset mot venstre
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
UTTRYKK
hel flaske
helflaske
  • en hel flaske whisky
hel time
især i bestemt form eller i flertall
 (tidspunkt som blir angitt med et) presist timetall, uten fradrag eller tillegg av minutter
; heltime
  • bussen går hver hele time
  • eleven skal kunne skille mellom minuttviser og timeviser og fastslå klokkeslett med hele timer
     (Klassekampen 19.02.2016/8)
hvert hele kvarter
på hvert av fire tidspunkter i en (hvilken som helst) time da uret har nådd en hel time eller 15, 30 eller 45 minutter regnet fra en hel time
  • bussen går hvert hele kvarter
helt tall
se tall
2.1.2 
muntlig, substantivert
 hel time
EKSEMPLER
  • klokken slo hel
  • bussen går fem minutter over hel
     | over hver hele time
2.1.3 
brukt ved betegnelse for et bestemt antall deler som hører sammen
 komplett
EKSEMPEL
  • et helt middagsservise i engelsk flint
2.1.4 
brukt ved ord som rommer et begrep om flerhet (især av mer ubestemt art) for å fremheve at det dreier seg om et stort antall, en stor mengde
EKSEMPLER
  • utrydde et helt folk
  • en hel sverm
  • en hel rekke
  • en hel haug
  • en hel del
SITATER
  • en sådan dunstkreds af løgn bringer smitte og sygdomsstof ind i et helt hjems liv
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 72 1879)
  • [det var] stor forskel i prisen; – lumpne tre hundrede daler og en hel formue
     (Henrik Ibsen Gengangere 75 1881)
  • å få et helt hopetall øyne rettet mot seg vil bli noe ganske annet [enn å ta ordet i lesesirkelen]
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
2.1.5 
brukt til ord som betegner et (større) område (og ofte samtidig en flerhet)
EKSEMPLER
  • gassforgifte en hel by
  • ruinere et helt land
SITAT
  • jeg må slutte å si Afrika men heller Kenya … Det høres jo skikkelig bondsk ut å snakke om et helt kontinent som om det var et lite sted
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
2.1.6 
brukt foran tallangivelse for å fremheve at man virkelig må eller kan regne med et så stort antall som angitt
 ikke mindre enn
SITATER
  • [lensmannen] kom hele tre gange og klaged
     (Thomas Krag Ada Wilde 260 1896)
  • trikken tok man bare i nødsfall ettersom den kostet hele ti øre for barn, femten for voksne
     (Ebba Haslund I mangel av sverd 33 1995)
  • hele 60 prosent var selv villige til å gå ned i forbruk i den gode saks tjeneste
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
  • [den nyfødte blåhvalungen er] hele sju meter lang
     (Andreas Tjernshaugen Blåhvalen 11 2020)
  • hele åtte prosent av karbonet i verdens skoger befinner seg i død ved
     (Anne Sverdrup-Thygeson Skogen 62 2023)
2.1.7 
som utgjør en (fyllestgjørende) helhet
; uavkortet
; som fullt ut svarer til navnet sitt
SITATER
  • nu har du mig udelelig og hel
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 114 1873)
  • tal sandhed hel og fuld
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 125 1873)
  • det kunde ble’t ei helt og rent ægte-skab
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 165 1888)
  • han er hel, han!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 27 1883)
     | helstøpt
  • verket … trues av hel arbeidsstans, produksjonen er nede på en tredjedel
     (Verdens Gang 26.01.1951/1)
  • for å få noe helt ut av det på den begrensede plassen [på Teknisk museum] har man konsentrert seg bare om seks avdelinger
     (Verdens Gang 13.07.1946/12)
2.2 
i bestemt form, for å angi (eller fremheve) at det bestemte substantivet betegner noe som fremtrer i, er forestilt i full utstrekning, i fullt omfang
2.2.1 
litterært, med bestemmerledd foran hele
SITATER
  • hans gang og hele holdning forråder uro og svækkelse
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 16 1873)
     | hele hans holdning, hans holdning i det hele
  • kanske vil der gå både vinter og vår og næste sommer med, og det hele år
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 169)
  • jeg er misfornøjet med det hele stel på værftet
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 62 1877)
  • rundt omkring på den hele vide jord
     (Henrik Ibsen En folkefiende 155 1882)
  • [Hedvig] trode på [oppfinnelsen] med barnesindets hele magt og styrke
     (Henrik Ibsen Vildanden 230 1884)
2.2.2 
med substantivet i bestemt form eller bestemt betydning, eller (også) med bestemmerledd mellom hele og substantivet
 | jf. all
EKSEMPLER
  • hele gjerdet ramlet ned
  • jeg skalv over hele kroppen
  • hele dagen
  • i hele dag, i hele går
  • bruke hele den tilmålte tid
  • han betalte hele beløpet med én gang
  • det var jo det som var hele poenget
SITATER
  • [robåten] havde [ikke] været oppe af vandet hele sommeren [for å skrapes]
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/2/2 P.Chr. Asbjørnsen)
  • hosten er slem og jeg … forlader ikke huset hele dagen
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 85)
  • nu runger det, som en buldrende genlyd, over hele Asien
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 262 1873)
  • når jeg tænker mig om, jeg fatter det ej; – det traf sig så; det er hele tingen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 149)
     | noen annen årsak eller forklaring kan jeg ikke finne
  • ak, Gud, det véd jo hele byen, desværre
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 59 1877)
     | jf. by
  • nu har du ødelagt hele min lykke
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 158 1879)
  • det er jeg enig med Dem i af hele mit hjerte
     (Henrik Ibsen En folkefiende 52 1882)
  • lad hele dette folk udryddes!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 168 1882)
  • sjelden, til substantiv i flertall
     
    hvorfor har De ikke set ud til os en eneste gang i hele skoleferierne?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 7 1886)
     | med tilknytning til entallsordet skoleferien
  • det har jeg da vidst hele tiden
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 75 1892)
  • det er jo da noget, som hele verden ved
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 15 1899)
     | jf. verden
  • du gik hen og tog mig med dig for hele livet
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 110 1899)
  • til substantivisk brukt pronomen
     
    hele dette her med kunstnerkald … – og sligt noget, – det begyndte at forekomme mig som noget så tomt og hult
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 107 1899)
  • i hele vort store hus må der da vel – med lidt god vilje – kunne bli’ rum til tre
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 116 1899)
  • hele huslyden skulde sove i stue sammen helgenætterne
     (Sigrid Undset Husfrue 29 1921)
  • hele Drammen på kapproning igår
     (Tidens Tegn 1931/201/10/1)
     | alle (dvs. mange) mennesker i Drammen
  • samme slette snøhavet bortover heile Langmyra
     (Andreas Markusson Flåten går ut 7 1941)
  • hver bidige søndag blir det holdt preken under høymessen rundt omkring i hele Norges land
     (Ebba Haslund Spurv i hanedans 12 1986)
  • jeg blir varm og skjelven i hele kroppen
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
UTTRYKK
hele greia
se greie
hele herligheten
se herlighet
hele stasen
se stas
2.3 
litterært, i bestemt form med bestemmerledd foran hele, for å uttrykke at det som substantivet betegner, har gyldighet fullt ut (og ikke bare delvis)
SITATER
  • jeg [Skule] er en kongsarm, kan hænde et kongshoved også; men han [Håkon] er den hele konge
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 59 1872)
  • substantivisk
     
    hvor var jeg, som mig selv, som den hele, den sande?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 262)
  • [det var] denne skumle, uoverstigelige mur imellem dig og den hele, fulde frigørelse
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 152 1886)
2.4 
brukt substantivisk i faste uttrykk
UTTRYKK
det hele
1 
litterært
 samfunnet
 | i motsetning til de(n) enkelte
2 
brukt sammenfattende om noe som er tidligere nevnt eller forutsettes kjent, og som man ikke finner det nødvendig eller passende å omtale direkte på nytt
 alt (sammen)
; hele greia
; hele stasen
  • der er en krone. Nej, behold det hele
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 8 1879)
  • jeg har været en heldig skattegraver; det er det hele
     (Henrik Ibsen En folkefiende 38 1882)
     | det er den enkle forklaring
  • vær nu rolig! – … muligvis er det hele bare lidt feber
     (Alexander L. Kielland Fortuna 159 1884)
  • Hedda, – det er nu det aller dejligste af det hele!
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 21 1890)
  • jeg vil rejse fra det hele her. Langt bort fra det altsammen
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 137 1895)
  • et medlem voterede for frifindelse, da han antog det hele for en slet spøg
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 335 1904)
  • en umaadelig pistol, som er irret over det hele
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 52 1926)
     | på alle sider, på alle deler av overflaten
  • Ludvig aner jo ingenting om det hele
     (Helge Krog Blåpapiret 72 1928)
  • om han bare hadde latt meg ordne det hele, hadde det ikke gått så galt!
     (Gerd Brantenberg Landssvikersken 120 2003)
  • lykke til med det hele
     (Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 37 2005)
  • [det er] bare en liten hake ved det hele
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • jeg ble bare litt irritert, det er det hele
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
     | noe mer alvorlig er det ikke
i det hele
til substantiv
 i sin alminnelighet
; som helhet betraktet
  • [det vil] gøre et godt indtryk både i pressen og i samfundet idethele
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 122 1877)
i det hele tatt
 | i det hele
1 
i det store og hele
; på alle, mange måter
  • i det hele taget råder der en smuk fordragelighedens ånd i vor by
     (Henrik Ibsen En folkefiende 5 1882)
  • menneskene ler nu i det hele ikke meget her på disse kanter
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 121 1886)
  • «Deres frue er syg?» – «Lidt daarlig ja», knurrede Kvaale. – «Sygelig i det hele taget, tror jeg?»
     (Arne Garborg Trætte Mænd 285 1891)
  • harren er i det hele tatt en yndet sportsfisk
     (Simon Myrberget Fisk og fangst i ferskvann (1954) 195)
  • i det hele tatt virket det som om hun ofte glemte eller fortrengte mye av det som skjedde
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • muntlig, som antydende setningsfragment
     
    [han var] en kjekk nabo, holdt plenen i orden og i det hele tatt
     (Laila Stien Noveller i utvalg 132 1996)
2 
især i nektende uttrykk eller uttrykk med nektende innhold implisitt
 i noen henseende
; på noen måte
; overhodet
  • jeg vil ikke ha noe med ham å gjøre i det hele tatt
  • det er rart at noen i det hele tatt kan forestille seg det
  • det er ikke noe spørsmål idetheletatt
     (Johan Borgen Frigjøringsdag 23 1963)
  • finnes det i det hele tatt noen som tåler en slik granskning?
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
  • hun var lite eller ikke i det hele tatt sminket
     (Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)
i det store og hele (tatt)
 | i det hele og store (tatt)
alt i alt
; stort sett
; jevnt over
; generelt
  • i del hele og store taget har skæbnen været god imod mig
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 21 1888)
  • [de] oppviste i det store og hele en fullstendig mangel på tiltakslyst og initiativ
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • for de fleste blir fødselen i det store og hele en god opplevelse
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
  • jf.
     
    i det store hele er [isen] usedvanlig farbar
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 432–433 1897)
3 
ved substantiv som tjener til karakteristikk (eller sammenligning), for å fremheve at karakteristikken er fortjent til tross for at den er eller kan sees som en overdrivelse
 | jf. likefrem, formelig, ren
SITATER
  • synes De ikke, det er som en hel evighed siden vi sidst taltes ved?
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 81 1890)
  • vinden var nu vokset til en hel storm
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 347 1903)
  • sjøen gir tang i masser – her driver op hele volder i stranden
     (Gabriel Scott Kilden 185 1918)
  • [innlastingen av hummerteiner] er en hel kunst for sig
     (Gabriel Scott Kilden 150 1918)
  • til personbetegnelse
     
    han var blit en hel kavaller
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 33 1923)
  • [ledningsstolpene] ruver som hele Eiffeltaarn
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 180 1926)
  • stedet serverte en formidabel bouillabaisse, et helt lite mikrokosmos av livet i det asurblå Middelhavet
     (Torgrim Eggen Gjeld 100 1992)
  • [Freuds pasient] Anna O. [var] et helt oppslagsverk i nevrotiske forstyrrelser
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 505 1994)
  • glitterbokser, glansbilder, limtuber, paljetter, silkebånd, sølvpapir, sneglehus, skjell, malerpensler, perleremser, garn, fløyelsbiter og fjær, et helt skattkammer
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer 65 1996)
3.1 
adverb
 likefrem
; formelig
SITATER
  • foreldet, uten nøytrumsbøyning
     
    [Deres mann] befandtes at have udført en hel modig bedrift ved at føre det synkefærdige skib over Nordsjøen
     (Jonas Lie Rutland 199 1880)
  • hun lod arbejdet hvile og saa helt tankefuld ud
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 204)
  • en vokal klangskjønnhet av helt enestående art
     (Aftenposten 1932/440/3/1)
4 
brukt som forsterkende førsteledd
 i svært høy grad
; fullstendig
 | jf. helfrelst, helgardere, helmaks, helskjønn