overmanne
verb
ETYMOLOGI
jf. tysk übermannen
BETYDNING OG BRUK
1
(ved fysisk makt eller overtall) få kontroll over
EKSEMPEL
-
politiet overmannet ransmannen
SITATER
-
mannen som hadde den onde ånden i seg, fór løs på dem, overmannet dem alle og slo dem til blods(Apg 19,16)
-
før hun ble overmannet, hadde hun rukket å skjære en stygg flenge i Sturlas kinn(Thorvald Steen Den lille hesten 179 2002)
2
overført
overvelde
SITATER
-
der var han, overmandet af træthed og angst, faldet i slummer(Amalie Skram Samlede Værker II 647)
-
et øyeblikk var hun overmannet av en følelse av utilstrekkelighet
-
han kunne plutselig bli overmannet av en skamfølelse over noe som hadde skjedd for lenge siden
-
[bli] overmannet av begjær(Karl Ove Knausgård Om høsten 207 2015)
3
litterært, sjelden
overgå
; nå lenger enn
SITAT
-
hvad brydde han sig om farn, han hadde overmandet ham og overgaat ham