Det Norske Akademis Ordbok

overmanne

overmanne 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk übermannen
BETYDNING OG BRUK
1 
(ved fysisk makt eller overtall) få kontroll over
EKSEMPEL
  • politiet overmannet ransmannen
SITATER
  • mannen som hadde den onde ånden i seg, fór løs på dem, overmannet dem alle og slo dem til blods
     (Apg 19,16)
  • før hun ble overmannet, hadde hun rukket å skjære en stygg flenge i Sturlas kinn
     (Thorvald Steen Den lille hesten 179 2002)
2 
overført
 overvelde
SITATER
  • der var han, overmandet af træthed og angst, faldet i slummer
     (Amalie Skram Samlede Værker II 647)
  • et øyeblikk var hun overmannet av en følelse av utilstrekkelighet
     (Johan Borgen Lillelord 54 1955)
  • han kunne plutselig bli overmannet av en skamfølelse over noe som hadde skjedd for lenge siden
     (Dag Solstad T. Singer 5 1999)
  • [bli] overmannet av begjær
     (Karl Ove Knausgård Om høsten 207 2015)
3 
litterært, sjelden
 overgå
; nå lenger enn
SITAT
  • hvad brydde han sig om farn, han hadde overmandet ham og overgaat ham
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 11 1915)