Det Norske Akademis Ordbok

opp

opp 
adverb, preposisjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åp:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt upp
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
adverb
1.1 
brukt for å uttrykke om en bevegelse eller retning at den foregår eller strekker seg fra noe lavere til noe høyere
1.2 
om bevegelse fra sittende eller liggende til stående eller fra bøyd til reist stilling
1.3 
om bevegelse for å reise seg til kamp e.l.
1.4 
med etterfølgende preposisjonsfrase
 inn til
1.5 
brukt sammen med verb for å betegne det å fylle, legge noe i en beholder, et kar e.l.
1.6 
brukt sammen med verb for å uttrykke det å komme, bringe eller være i en viss tilstand, situasjon
1.7 
om skrift på tavle, i bok, på ark e.l.
1.8 
om bevegelse eller retning
 bort
1.9 
om bevegelse eller retning fra sjø på land, fra kysten til innlandet, fra utfallsos til innfallsos i sjø, fra sør til nord
1.10 
sjøfart
 mot lo side
1.11 
brukt for å uttrykke at verbalhandlingen betegner opphopning av noe
1.11.1 
sammen med adjektiv eller adverb for å betegne stor mengde, muntlig
1.12 
brukt sammen med verb for å betegne forbedring (av sosial posisjon) eller stigning (i verdi)
1.13 
brukt for å uttrykke retning forover i tid
 frem (gjennom)
1.14 
1.15 
brukt for å uttrykke at verbalhandlingen betegner en (plutselig) stigning
1.16 
især om lyd og lys, brukt sammen med verb for å betegne raskt stigende styrke
1.17 
brukt sammen med verb for uttrykke at noe blir laget, produsert
1.18 
brukt sammen med verb for betegne at et byggverk reiser seg
1.19 
brukt sammen med verb for å betegne vekst eller utvikling
1.20 
brukt sammen med verb for å uttrykke (kommende) værendring
1.21 
brukt sammen med verb for å betegne behandling, påvirkning av noe(n) for å oppnå et resultat
1.22 
brukt sammen med verb som betegner fortæring, forbruk e.l. for å angi at ingenting blir igjen
1.23 
brukt for å uttrykke at verbalhandlingen fører til at noe blir åpnet
1.24 
brukt for å uttrykke at noe tas fra hverandre, løses i forskjellige stykker e.l.
1.25 
brukt med verb for å uttrykke at noe er eller blir avsluttet
1.26 
brukt sammen med verb for å angi at verbalhandlingen foregår slik at den høres
1.27 
brukt sammen med verb for å uttrykke at noe som hittil ikke har vært synlig eller kjent blir synlig eller kjent
 frem
1.28 
brukt sammen med verb for å angi at verbalhandlingen fører til at man finner noe, får tak i noe
1.29 
brukt for å betegne fremvekst, begynnelse
1.30 
brukt sammen med verb for å uttrykke at verbalhandlingen fører til en gjenopprettelse av en gammel tilstand, til fornyelse e.l.
1.31 
brukt sammen med igjen eller (mest dialektalt) att for å uttrykke en gjentagelse
1.32 
brukt sammen med etterfølgende preposisjon
 oppe
1.33 
2 
preposisjon
 oppover
1 
adverb
1.1 
brukt for å uttrykke om en bevegelse eller retning at den foregår eller strekker seg fra noe lavere til noe høyere
 | motsatt ned
EKSEMPLER
  • gå opp på fjellet
  • ligge med ansiktet opp
  • lene seg opp til noe
  • han satt fast i fjellet og kom hverken opp eller ned
  • teppet gikk opp
SITATER
UTTRYKK
opp ned
1 
med den øverste delen eller oversiden vendt nedover
  • snu, vende (noe) opp ned
  • båten ligger opp ned
  • pæren … er skrudd i slik at du ser [tegnene] opp-ned
     (Tor Ulven Avløsning 20 1993)
  • spekklumpen … snurret rundt og rundt mens blåmeisen hang oppned og hakket på den
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
  • selv om [boka] er opp-ned, der jeg at det er Karen Blixens Vintereventyr
     (Pia Edvardsen En velskapt pike 162 2024)
2 
overført, om noe som (plutselig) er helt annerledes enn hva det har vært
  • alt er snudd opp/ned, og jeg er rotløs og redd
     (Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 50 (1964))
  • snu opp ned på maktforholdene og rydde veien for en ny type samfunn
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet 102 1996)
  • som attributivt adjektiv
     
    en opp-ned verden, hvor alt var forandret, hvor alle kjennetegn var borte
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 100 1999)
3 
sjøfart, brukt for å betegne at skipets baug (ved letning) er (omtrent) rett over ankeret (med strak kjetting)
  • nu er straks styrbords kjetting rett op og ned
     (Diderik Brochmann Cassiopeia 16 1931)
vite hverken opp eller ned
ikke vite om noen utvei
; være fullstendig hjelpeløs
; vite hverken ut eller inn
  • saa vidste gamle Jørgen hverken op eller ned
     (Alexander L. Kielland Fortuna 207 1884)
ikke skjønne/vite opp og ned på
 | ikke skjønne/vite opp eller ned på
ikke ha noen kunnskap om
; ikke forstå seg på
  • NSBs rutetabeller … skjønte vi verken opp eller ned på
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 462)
  • han hadde ikke peiling på norsk diktekunst, visste ikke opp eller ned på de mediekåte samtidsforfatterne, de så nærmest identiske ut i hans øyne
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • jeg var så ung da jeg traff Frode, jeg visste nesten ikke opp og ned på min egen kropp
     (Trude Marstein Så mye hadde jeg 186 2018)
rett opp og ned
i strak, oppreist stilling
  • han hadde stått rett opp og ned, stiv i kroppen som en liten guttunge som blir avkledd av moren
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • min far satt i dagligstuen, rett opp og ned i en lenestol i en krets av andre gamle kvinner og menn
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
opp med hendene!
befaling om å løfte hendene i været idet man truer med et våpen
 | jf. engelsk hands up!
komme opp
om fartøy eller land
 bli synlig (over horisonten)
komme opp en talje
sjøfart
 slakke (ved å gi tau oppover)
  • kom vakkert op i spillet
     (Diderik Brochmann Cassiopeia 12 1931)
     | slakk forsiktig
se opp til
se se
opp ad vegger og ned ad stolper
se stolpe
flyte opp
se flyte
kaste opp
se kaste
stå opp fra de døde
se død
gå opp til
se gå
1.2 
om bevegelse fra sittende eller liggende til stående eller fra bøyd til reist stilling
EKSEMPEL
  • reis deg opp!
SITATER
UTTRYKK
fare opp
se fare
bruse opp
se bruse
1.3 
om bevegelse for å reise seg til kamp e.l.
SITATER
UTTRYKK
stå opp for
se stå
sette opp mot hverandre
se sette
sette seg opp mot
se sette
1.4 
med etterfølgende preposisjonsfrase
 inn til
EKSEMPLER
  • grense opp mot
     | ligge på grensen til
  • eiendommene støter opp til hverandre
     | grenser til hverandre
SITATER
  • der [lå] en stor gaard like op til
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 167 1930)
  • han la merke til en mann som satt helt opp til vinduet og stirret på ham
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2003)
1.5 
brukt sammen med verb for å betegne det å fylle, legge noe i en beholder, et kar e.l.
EKSEMPEL
  • skjenke opp melk
SITAT
  • det er som om noen slenger en småkake opp i en boks og setter lokket hardt på
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
1.6 
brukt sammen med verb for å uttrykke det å komme, bringe eller være i en viss tilstand, situasjon
SITATER
  • jeg vil død og pine ikke op i nogen skandale
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 222)
  • han vilde ikke op i fattigdommen
     (Peter Egge Trøndere 3 1898)
  • Descartes … gikk helt opp i sine studier
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
UTTRYKK
blande noen/seg opp i noe
se blande
komme opp i
se komme
komme opp i det med
begynne å samarbeide med
; bli gode venner med
; bli intim med
  • de er altså kommet op i det med hinannen, de to spekulanter
     (Henrik Ibsen De unges forbund 105 1874)
opp og gå/stå
 (jf. engelsk up and running)
til virksom tilstand
; i drift
; i gang
 | jf. oppe
  • få noe opp og gå, opp og stå
  • maskinen er ikke kommet opp og gå ennå
  • han har brukt betydelige ressurser på å få mottak og sosiale tilbud opp og gå
     (ranablad.no 27.01.2017)
  • det jobbes … med å få Kulturpatruljen opp å gå i Levanger og Rørvik
     (t-a.no (Trønder-Avisa) 24.01.2017)
1.7 
om skrift på tavle, i bok, på ark e.l.
EKSEMPLER
  • skrive opp på tavlen
  • føre opp på en regning
  • sette opp en regning, en oversikt
SITATER
  • fyrvogteren har skrevet hele reisen op
     (Knut Hamsun Rosa 149 1908)
  • Sira Eiliv satte op et brev for Erlend
     (Sigrid Undset Husfrue 148 1921)
1.8 
om bevegelse eller retning
 bort
EKSEMPLER
  • han gikk opp til vinduet
  • hun gikk gate opp og gate ned
SITAT
UTTRYKK
gå opp og ned
1 
gå frem og tilbake
2 
overført, om tilstand
 svinge mellom ytterpunkter
  • – Hvordan har det gått med deg siden sist? – Det har vel gått litt opp og ned
     (Ingvild H. Rishøi Vinternoveller 56 2014)
1.9 
om bevegelse eller retning fra sjø på land, fra kysten til innlandet, fra utfallsos til innfallsos i sjø, fra sør til nord
 | jf. ned
EKSEMPEL
  • vi reiste opp til Svalbard
SITATER
1.10 
sjøfart
 mot lo side
EKSEMPEL
  • krysse seg opp til ankerplassen
SITAT
  • altid op, naar hun girer, jomfru!
     (Jonas Lie Rutland 37 1880)
UTTRYKK
opp i vinden
se vind
legge roret opp
sjøfart
 dreie roret slik at båten kommer opp mot vinden
 | motsatt legge roret ned
styre opp en strek
legge kursen en strek nærmere vinden
ligge opp
ligge høyt nok (til å nå det eller det sted)
 | jf. ligge
1.11 
brukt for å uttrykke at verbalhandlingen betegner opphopning av noe
EKSEMPLER
  • brevene hopet seg opp
  • dynge opp
  • kjøpe opp varepartier
SITAT
  • seile tilstrekkelig op til å dekke renter
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1936/134/4/1)
     | seile inn, tjene ved fraktfart
UTTRYKK
fylle opp
se fylle
legge seg opp
se legge
1.11.1 
sammen med adjektiv eller adverb for å betegne stor mengde, muntlig
EKSEMPEL
  • ha flust opp med penger
UTTRYKK
dobbelt opp
se dobbelt
fullt opp av
se full
1.12 
brukt sammen med verb for å betegne forbedring (av sosial posisjon) eller stigning (i verdi)
EKSEMPEL
  • prisene gikk opp
SITATER
  • svinge sig op
     (Henrik Ibsen De unges forbund 10 1874)
  • stemmen, sattes op, som forat hun skulde høre
     (Peter Egge Hjærtet 170 1907)
     | ble gjort høyere
  • scenekunstnerne forsøkte gang paa gang aa faa tempoet op
     (Nationen 1934/87/3/5)
  • [han] trente seg opp til å balansere på [tauet]
     (Stig Holmås Kondoren LBK 1994)
  • hun skrur opp lyden på bilstereoen
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
  • hun kommer aldri opp i noen særlig fart
     (Eline Lund Fjæren Forbruk i september 81 2018)
UTTRYKK
ville opp og frem
ville gjøre det godt (i yrkeslivet)
; ville gjøre karriere
  • han vil opp og frem, vekk fra fattigkvarterene og musikantenes verden og opp i den fine verden
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
slå seg opp
se slå
1.13 
brukt for å uttrykke retning forover i tid
 frem (gjennom)
EKSEMPLER
  • opp gjennom tiden(e), årene
  • helt opp til vår tid
1.14 
UTTRYKK
være noen opp av dage
 | eldre opp ad dage
se dag
1.15 
brukt for å uttrykke at verbalhandlingen betegner en (plutselig) stigning
SITAT
  • begges liv i frydfuld harmoni gaaer op i klang og duft mod himlens bue
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 155)
UTTRYKK
flamme opp
se flamme
gå opp i flammer
se flamme
blusse opp
se blusse
gå opp i røyk
se røyk
1.16 
især om lyd og lys, brukt sammen med verb for å betegne raskt stigende styrke
EKSEMPEL
  • skrike opp
SITATER
UTTRYKK
ånde opp
litterært
 ånde fritt igjen (etter å ha holdt pusten tilbake av angst e.l.)
lyse opp
se lyse
lysne opp
se lysne
1.17 
brukt sammen med verb for uttrykke at noe blir laget, produsert
EKSEMPLER
  • risse opp en tegning
  • trekke opp linjer
SITATER
  • [hun har] tegnet opp et aldri så lite skjema for hvordan husvasken burde foregå her i huset
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
  • han lot en kopimaskin trykke opp et tyvetalls kopier av denne rapporten
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
UTTRYKK
finne opp
se finne
1.18 
brukt sammen med verb for betegne at et byggverk reiser seg
EKSEMPEL
  • sette opp et telt
SITATER
  • vil du tømre det [huset] op, får du fælde stokken
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 92)
  • overført
     
    alt det stygge, som hun i sin syge hjerne har troet at kunne bygge op og lægge sammen om os
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 102 1886)
  • Olaisen hadde planer om å sette opp et nytt hotell
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
1.19 
brukt sammen med verb for å betegne vekst eller utvikling
SITATER
  • han voksede op mellem fremmede
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 134 1874)
  • [han] fostred mig op
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 101 1874)
  • at drætte børnehjorder op til sligt!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 132 1873)
  • vel taaler Gud [hedendommen] langt og lar den naadig yngle op
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 67 1904)
  • [fire blinde valper som han] holdt paa at flaske op med stort besvær
     (Sigrid Undset Vaaren 144 1914)
  • hun har drevet husmorskolen op til å bli en mønsterskole
     (Aftenposten 1933/346/2/4)
UTTRYKK
blomstre opp
se blomstre
1.20 
brukt sammen med verb for å uttrykke (kommende) værendring
EKSEMPEL
  • det blåser opp til storm
UTTRYKK
trekke opp til
se trekke
1.21 
brukt sammen med verb for å betegne behandling, påvirkning av noe(n) for å oppnå et resultat
EKSEMPLER
  • skjære opp kjøtt
  • dyrke opp jord
  • varme opp maten
  • hisse noen opp
  • han ble kvikket opp
  • live opp stemningen
  • kveile opp en trosse
  • ankre opp båten
  • bløte opp kavringer
  • manne noen opp, manne seg opp
  • blinke opp en skogteig
  • katten klorte henne opp
  • jeg falt og ble skrapt opp i ansiktet
  • sette opp en barberkniv
     | slipe
SITATER
  • [vennene] drak hinanden op til veltalenhed og store fremtidssyner
     (Alexander L. Kielland Fortuna 10 1884)
  • der skulde han lære sig op til at gøre mirakler
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 31 1889)
  • han samlede hær ved at skjære op hærpil
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 658)
     | jf. hærpil
  • [peblingene] prygler en op paa offentlig gade
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 9 1900)
  • de har lært barnet op til at neje
     (Knut Hamsun Rosa 16 1908)
  • du kan ikke trække mig op som et stykke leketøi
     (Sigrid Undset Vaaren 295 1914)
  • erte sig mere og mere op
     (Gabriel Scott Kilden 105 1918)
  • stykke sig op
     (Gabriel Scott Kilden 28 1918)
  • Markus maa maale [veden] op selv
     (Gabriel Scott Kilden 127 1918)
  • [landhandleren] veiet op
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 101 1919)
  • mor tæller op sølvtøiet
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 121 1923)
UTTRYKK
bli opp i
foreldet
 ikke bli annet enn
opp i under
se under
ta noe ille opp
se ille
banke opp
se banke
hamle opp med
se hamle
skremme opp
se skremme
skake opp
se skake
sette opp
se sette
gjøre opp
se gjøre
koke opp
se koke
kle opp
se kle
sy opp
se sy
1.22 
brukt sammen med verb som betegner fortæring, forbruk e.l. for å angi at ingenting blir igjen
EKSEMPLER
  • drikke opp melken
  • bruke opp alle pengene
SITATER
  • den aad op al den mad de havde
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 105 1879)
  • Mumle Gaaseæg havde hugget op alt
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 107 1879)
  • din vesle syster, hende æder jeg op
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 47)
  • [da] gik tranen i lampen op for ham, saa han stod i stummende mørke
     (Jonas Lie Trold 217 1891)
  • det er nødvendig å ha dyr til å gi det [fôret] op på
     (Aftenposten 1932/525/8/7)
     | forbruke det
  • i deler av Asia … ansees det som uhøflig å ikke spise opp maten til siste riskorn
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
UTTRYKK
kjøpe opp
se kjøpe
slippe opp
se slippe
spille opp
se spille
1.23 
brukt for å uttrykke at verbalhandlingen fører til at noe blir åpnet
EKSEMPLER
  • dirke opp låsen
  • låse opp
  • rive opp et sår
SITATER
UTTRYKK
lukke opp
se lukke
1.24 
brukt for å uttrykke at noe tas fra hverandre, løses i forskjellige stykker e.l.
EKSEMPLER
  • rive opp et gulv
  • gå opp i limingen
SITATER
  • flærre et stykke tøi op i strimler
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 178 1887)
  • [skipet] blev slaat op av sjøen
     (Gabriel Scott Alkejægeren 220 1933)
     | i stykker
  • hun [tok] Naakkve i fanget og løste op reven
     (Sigrid Undset Husfrue 124 1921)
UTTRYKK
gå opp
om is
 | se gå
gå opp i opp
veie like tungt
; dekke hverandre
; bli like godt
  • i december haaber jeg fremdeles at slippe at bede om noget, saa blir vi atter op-i-op med hinanden
     (Knut Hamsuns brev II 249)
  • nå var heller ikke jeg noe syn for øyet, så det gikk opp i opp
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
bryte opp
se bryte
smuldre opp
se smuldre
1.25 
brukt med verb for å uttrykke at noe er eller blir avsluttet
EKSEMPLER
  • han har lagt opp
     | blitt pensjonist
  • hun har holdt opp med å røyke
UTTRYKK
slå opp (med noen)
se slå
holde opp
se holde
stanse opp
se stanse
stoppe opp
se stoppe
1.26 
brukt sammen med verb for å angi at verbalhandlingen foregår slik at den høres
UTTRYKK
lese opp
se lese
ramse opp
se ramse
regne opp
se regne
rope opp
se rope
1.27 
brukt sammen med verb for å uttrykke at noe som hittil ikke har vært synlig eller kjent blir synlig eller kjent
 frem
EKSEMPLER
  • boken kom ikke opp på auksjonen i dag
  • ta opp et problem, en sak
SITATER
  • da han vaagnede, randt dagen op
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 497)
  • dag er op kommen, durer hanens fjærer
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 497)
  • hun nævner ikke engang vedkommendes navn, for at det ligesom kan dæmre op af sig selv
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 221 1883)
  • [de tusener av arbeidere og småkårsfolk] vil marsjere op under arbeiderbevegelsens fane
     (Arbeiderbladet 1936/85/3/2)
  • siden kom det op da, at hun sat ikke alene igjen efter Gjavvald
     (Sigrid Undset Husfrue 126 1921)
  • det første som kommer opp på skjermen er et reiseprogram
     (Espen Hauglid Ikke nå LBK 2000)
UTTRYKK
legge opp råd
 (etter norrønt leggja upp 'legge frem (på bord e.l.)'; jf. råd)
arkaiserende
 ta avgjørelse(r)
  • jf.
     
    det raad, som vi har taget op
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 506)
  • hvad er det for storraad han lægger op med saanne kloke og mægtige mænd
     (Sigrid Undset Husfrue 145 1921)
dukke opp
se dukke
møte opp
se møte
gå opp for noen
se gå
1.28 
brukt sammen med verb for å angi at verbalhandlingen fører til at man finner noe, får tak i noe
EKSEMPEL
  • spore, snuse opp noe
SITATER
UTTRYKK
ringe opp
kontakte over telefon
  • hun ringte ham opp for å gi ham en beskjed
  • han ringte henne opp igjen
  • Torkild hadde ringt op Rose en fredag
     (Sigrid Undset Vaaren 144 1914)
finne opp
se finne
passe opp
se passe
snappe opp
se snappe
fange opp
se fange
1.29 
brukt for å betegne fremvekst, begynnelse
EKSEMPEL
  • nye skikker kom opp
SITATER
  • så kom der kærlighed op i mig
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 178 1886)
  • en tanke skyder op i ham
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 46)
  • naar hærraabet kom op eller fienderne saaes
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 509)
  • dig vilde det kanske tykkes gammen, om her stod op en eventyrlysten og ærgjerrig ung mand som Knut Porse
     (Sigrid Undset Husfrue 157 1921)
1.30 
brukt sammen med verb for å uttrykke at verbalhandlingen fører til en gjenopprettelse av en gammel tilstand, til fornyelse e.l.
EKSEMPEL
  • friske opp farger
SITATER
  • [hun] pynter op i stuen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 165)
  • [har du hånet den uskyldige vesle møen] saa faar du rette det op
     (Sigrid Undset Husfrue 175 1921)
UTTRYKK
pusse opp
se pusse
re opp
se re
rydde opp
se rydde
vaske opp
se vaske
1.31 
brukt sammen med igjen eller (mest dialektalt) att for å uttrykke en gjentagelse
SITATER
UTTRYKK
ta opp igjen
se ta
opp att
 (se att)
muntlig, dialektalt
 om igjen
; på ny
1.32 
brukt sammen med etterfølgende preposisjon
 oppe
 | jf. oppi, oppå
SITATER
  • [han] sidder salig op i himmelhaven
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 15)
  • ungerne pep op i rederne efter mat
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 269 1918)
1.33 
UTTRYKK
være opp til noen
 (etter engelsk to be up to someone)
være avhengig av, overlatt til (noen) å avgjøre, velge noe
  • det er opp til deg
  • det var opp til ham om han ville bruke [rapporten]
     (Arbeiderbladet 1950/227/15/1)
  • anses utlånsveksten å være sterkere enn hva økonomien kan tåle, er det opp til Regjeringen å treffe mottiltak
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1985/4/6/2)
2 
preposisjon
 oppover
EKSEMPLER
  • de gikk opp stien
  • hun løp opp trappene
SITATER
  • du flyr under latter de trapper op
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 33 1904)
  • de gik op Kirkebakken
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 8 1919)
  • de drog bakke op og bakke ned
     (Peter Egge Inde i Fjordene 119 1920)
  • hun gik efter presten op trappen
     (Sigrid Undset Husfrue 139 1921)
  • de satte kurs op baien af Cadix
     (Jonas Lie Gaa paa! 109 1882)
     | inn mot bunnen av
  • laksen vil springe fossen op
     (Knud Knudsens livsminner 175)
  • mannen [løp] opp Olav Kyrres gate
     (bt.no (Bergens Tidende) 13.04.2010)