Det Norske Akademis Ordbok

kontinuere

kontinuere 
verb
BØYNINGkontinuerte, kontinuert, kontinuering
UTTALE[kåntinue:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk kontinuieren, fra fransk continuer, av latin continuare 'gjøre sammenhengende; fortsette'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 vedvare uavbrutt
; fortsette
2 
gjenoppta (og fullføre) en eksamen som er avbrutt (på grunn av sykdom e.l.) eller som ikke er bestått
; konte
SITATER
  • av de 34 elevene ville de 32 stå, én måtte sannsynligvis kontinuere i ett fag til høsten, mens én var opplagt strykekandidat
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 252 1954)
  • [Bjørnstjerne Bjørnson] måtte kontinuere i aritmetikk og geometri
     (Per Amdam Bjørnson og kristendommen 1832–1875 36 1969)