kontinuere
verb
MODERAT BOKMÅLkontinuerte, kontinuert, kontinuering 
preteritum
kontinuerte
perfektum partisipp
kontinuert
verbalsubstantiv
kontinuering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntinue:´rə]
ETYMOLOGI
via tysk kontinuieren, fra fransk continuer, av latin continuare 'gjøre
sammenhengende; fortsette'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
vedvare uavbrutt
; fortsette
2
gjenoppta (og fullføre) en eksamen som er avbrutt (på
grunn av sykdom e.l.) eller som ikke er bestått
; konte
SITATER
-
av de 34 elevene ville de 32 stå, én måtte sannsynligvis kontinuere i ett fag til høsten, mens én var opplagt strykekandidat
-
[Bjørnstjerne Bjørnson] måtte kontinuere i aritmetikk og geometri