Det Norske Akademis Ordbok

opptager

opptager 
substantiv
BØYNINGen; opptageren, opptagere
VARIANTopptaker
ETYMOLOGI
avledet av opptage, eldre form av oppta, med suffikset -er; jf. også suffikset -tager
BETYDNING OG BRUK
1 
redskap, maskin til å ta opp (poteter, turnips e.l.) med
 | jf. potetopptaker
SITATER
  • jorden er saa opblødt, at det er umulig å bruke optaker
     (Dagbladet 1918/297/12/1)
  • deretter kom bonden kjørende med opptakeren og du plukket [poteter] som besatt
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
1.1 
redskap til å åpne noe (især hermetikkboks, vinflaske) med
 | jf. opptrekker
2 
foreldet
 person som tar opp film e.l.
 | jf. oppta
3 
mest i sammensetninger
 apparat til å gjøre film- eller lydopptak med
 | jf. båndopptager, filmopptager; jf. også opptak
SITAT
  • [lommeradioen] har innebygd digital opptaker med massevis av kapasitet
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)