BETYDNING OG BRUK
1
litterært
ta på (seg) (skikkelse, vesen, mine forskjellig fra ens
sedvanlige, naturlige)
| jf. påtatt
SITATER
-
satan selv paatager sig skikkelse af en lysets engel(2 Kor 11,14 eldre oversettelse; 2011: skaper seg om til en lysets engel)
-
Petra slog paa nakken og paatog sig en krænket mine(Amalie Skram Samlede Værker II 281)
2
refleksivt
påta seg
overta, ta på (seg) (ansvar, forpliktelse, gjeld, skyld,
straff)
EKSEMPEL
-
påta seg skylden for noe
SITAT
-
Tesson hadde påtatt seg ansvaret for brorens barn(Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
2.1
love å utføre, besørge (verv, oppgave)
; ta på seg (utførelsen av noe)
SITATER
-
paata sig at ordne de andres affærer
-
Tyskland hadde påtatt seg ansvaret for å bygge opp politiet [i Afghanistan](Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)