Det Norske Akademis Ordbok

"slå seg"

100 treff

  • laguneøy

    substantiv ringøy ...
  • flokkulere

    verb slå seg sammen ...
  • gærne

    verb slå seg løs ...
  • sjauerknop

    substantiv knop, knute som legges på enden av tau med dets kordeler for at det ikke skal slå seg opp, eller på enden av taljerep som stoppeknop ...
  • bumle

    verb drikke og svire ...
  • brevring

    substantiv studiesirkel hvor deltagerne sender inn én felles løsning for hver oppgave jf. ring ...
  • flakker

    substantiv person som flakker urolig omkring, som ikke kan slå seg til ro med noe ...
  • konkursrytter

    substantiv person som søker å berike seg ved å slå seg eller la seg slå konkurs jf. vekselrytter ...
  • fuglepigger

    substantiv pigger som er festet loddrett på en bygningsdel for å hindre fugler i å slå seg ned der ...
  • tål

    substantiv tålmodighet til å vente, ikke forhaste seg jf. bietål ...
  • jungelkniv

    substantiv machete ...
  • søreuropeer

    substantiv person fra Sør-Europa ...
  • utflytte

    verb flytte ut, flytte ut (av hus, leilighet e.l.), dra ut fra (hjemsted, sitt land for å slå seg ned et annet sted) jf. emigrere, utvandre ...
  • folkestamme

    substantiv folkegruppe, (større) stamme med felles opphav (f.eks. gjennom beslektet kultur og språk) ...
  • strandsette

    verb sette (fartøy) på land, strand, til forskjell fra sjøsette, slå seg ned ...
  • kurre

    verb bringe til ro, hvile, slå seg til ro ...
  • soppsanking

    substantiv sanking, plukking av sopp ...
  • amerikareise

    substantiv det å reise til (Nord-)Amerika (ofte for å slå seg ned) ...
  • fiskefelt

    substantiv havområde hvor det blir drevet fiske jf. fangstfelt ...
  • kvare

    verb roe, slå seg til ro ...
  • alliere

    verb slutte forbund (med), gå i kompaniskap (med), slå seg sammen (med) ...
  • sesongarbeid

    substantiv arbeid knyttet til en viss sesong til forskjell fra helårsarbeid ...
  • enklitisk

    adjektiv som knyttes så nær til det foregående ord at det mister sitt trykk (f.eks. 'seg' i 'slå seg') jf. proklitisk ...
  • sommerparadis

    substantiv sted hvor det er ideelt å oppholde seg om sommeren (med sommerlige fritidsaktiviteter) ...
  • akkviescere

    verb slå seg til ro (med) ...
  • domisiliere

    verb bosette seg, føre opp, spesifisere domisil i veksel ...
  • maktstilling

    substantiv stilling hvor noen innehar (mye) makt ...
  • næringsvett

    substantiv vett, forstand, dyktighet til å slå seg frem økonomisk jf. næring ...
  • rotfeste

    verb feste seg til jorden ved hjelp av røttene, jf. rot, slå seg ned, til ro jf. slå rot ...
  • leire

    verb slå leir, slå seg ned ...
  • rydningsmann

    substantiv mann som rydder jord, pionér ...
  • innvalg

    substantiv det å velges inn, direkte linjevalg (til lokaltelefon) uten at man må gå om sentral(bord) ...
  • støle

    verb setre, samle seg, slå seg til ro på melke- eller hvileplass (under heldagsbeiting) ...
  • beundringsverdig

    adjektiv som fortjener beundring ...
  • gauketur

    substantiv tur hvor gutter og jenter sammen overnatter i skogen i løvsprett-tiden, jf. høre på gjøken, utflukt som man foretar for å rangle og slå seg l&o...
  • vranglås

    substantiv gå i vranglås ...
  • holmgang

    substantiv tvekamp som (etter visse regler) utkjempes på en holme (eller et annet avgrenset område), kamp ...
  • buffé

    substantiv spisestuemøbel til oppbevaring av det man dekker bord med (især servise, bestikk, glass o.l.), disk i restaurant, anretning av mat på et bord hvor man forsyner se...
  • skakle

    substantiv skåk, drag på vogn, plog eller slede ...
  • rotte

    verb rotte seg sammen ...
  • teltplugg

    substantiv plugg som slås ned i bakken til feste for teltduk og bardun ...
  • folketrygd

    substantiv samlet, obligatorisk trygdeordning for hele folket, pengesum utbetalt ved gjeldende trygdeordning (i et land) ...
  • settler

    substantiv nybygger, bosetter (særlig i Nord-Amerika) ...
  • balstyrig

    adjektiv uregjerlig ...
  • formæle

    verb vie (fyrstelige personer), gifte seg, gift forenesmelte sammen ...
  • laurbær

    substantiv ertestor, blåsvart, rynkete bær fra laurbærtre, brukt til fremstilling av laurbærolje og som krydder, laurbærtre, laurbærkransberømmelse, ...
  • utbygd

    substantiv sjøbygd, ytre del av bygd (som vender mot sjøen), lavlandsbygd til forskjell fra innbygd, avsidesliggende sted, fjerntliggende (oversjøisk) bygd (koloni) ...
  • eskapade

    substantiv det å stikke av for å rangle og slå seg løs ...
  • sprett

    substantiv det å sprette, brå, kraftig bevegelse opp eller til siden, det å slå seg løs og more seg det å sprette, spirespire jf. løvsprett ...
  • skeie

    verb ta gal retning, vike (fra) ...
  • lite

    verb lite seg medrette seg etter, følge (noens råd, betaling), lite på ...
  • nøye

    verb slå seg til tåls (særlig med noe mindre enn ventet, enn rimelig e.l.) ...
  • utvandre

    verb vandre ut (fra hus, hjem, by e.l. på kortere eller lengre tur, reise), forlate sitt hjemland (eller hjemsted) for å slå seg ned i et annet land (eller på et a...
  • boltre

    verb kaste hit og dit, kaste seg hit og dit (i vill fart)slå seg løs og være i sitt ess ...
  • gjekk

    substantiv narr ...
  • lår

    substantiv parti mellom hofte og kne, slik del på slakt eller på drept vilt, bestemt til, laget til som menneskeføde del av klesplagg som dekker denne delen av kroppen jf. sam...
  • lulle

    verb nynne dempet og beroligende (særlig for å få (et barn) til å sove) ...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...
  • befolke

    verb ta (et land) til oppholdssted, fylle med folk (eller dyr), beboere ...
  • busk

    substantiv flerårig plante med forvedet overjordsstamme som grener seg fra grunnen, mønsåskrans, bush ...
  • ro

    substantiv det å ikke bevege seg, hvile for å sove, det å dø (tilstand av) frihet for forstyrrelser (som støy, snakk, besøk, andre gjøremål e....
  • rolighet

    substantiv det å være preget av hvile, det å være uten støy, det å være rolig, avslappet, fattet, ro og fred ...
  • sprell

    substantiv det å sprelle, det å slå seg løs og more segbråk, kav og strev ...
  • tjelde

    verb dekke (vegger, seng, bord e.l.) med (utbredt, utspent) teppe, duk e.l., spenne seilduk e.l. over (en del av) et fartøy, slå opp telt jf. telte ...
  • bale

    verb streve, anstrenge seg kraftig, jf. bakse, med slit og strev få, føre (dit eller dit), slå seg igjennom ...
  • frike

    verb miste kontrollen ...
  • tilfreds

    adjektiv som er glad for eller har avfunnet seg med noe, og som ikke forlanger, venter eller ønsker mer, som vitner om, gir uttrykk for fornøydhet ...
  • dette

    verb falle, dukke dette fra hverandre, dette for, dette av pinnen, dette av lasset jf. ramle ...
  • roe

    verb bli rolig, bringe til ro ...
  • bryst

    substantiv kvinnes melkekjertel med omsluttende fett, forside av kropp, mellom hals og mage, kjøtt fra bryst hos dyr, lunger, hjerte (som sete for følelser og stemninger) jf. brin...
  • kastanje

    substantiv tre i slekten kastanje, slekt i bøkefamilien av høye trær med verdifullt trevirke og bark som benyttes ved garving, vitenskapelig navn Castanea, spiselig n&oslas...
  • skipe

    verb sende, frakte (med skip), sende, skipe innbemanne (et fartøy), gå om bord på skip, slå seg sammen for felles fiske eller reise ...
  • oven

    adverb, preposisjon i, på eller ved den øverste side eller del av noe, jf. foroven, oven mulde, oven senge, oven vanne, holde seg oven vanne ...
  • platt

    adjektiv flat, jf. plattfot, plattgattet, med vinden rett bakfra, aktenfra, lavtliggende, flattaldeles ...
  • innslag

    substantiv det å slå, trenge inn (f.eks. om prosjektil eller røyk), sted for innslag det å slå seg ned i tretopp, jf. slå, målgang ved at svømm...
  • nedsette

    verb sette ned, bosette seg, oppnevne, reduseretil redusert pris, forringe i anseelse ...
  • assosiere

    verb (løselig) slå seg sammen, til forskjell fra dissosiere, (uvilkårlig) lede tanken hen på jf. idéassosiasjon ...
  • forsone

    verb utsone, formilde, forlike, forlike seg bringe overensstemmelse mellom uoverensstemmelser, motsigelser ...
  • lystig

    adjektiv munter, livlig, som er preget av, gir uttrykk for (og ser ut til å fremkalle) munterhet, munter livsglede, morskap livlig ...
  • skaft

    substantiv spyd, (langt, sylindrisk) håndtak på våpen eller redskap, rund del av åre (som ikke omfatter bladet), kort rep som danner håndtak på grime jf. pil...
  • skjene

    verb fare av sted (for å rømme fra insekter eller kjøle seg ned), fare vilt, raskt av sted eller forbi gjøre en brå bevegelse (ut til siden), fly skjevt, f...
  • flaske

    substantiv beholder av glass, plast e.l. som har en trang åpning øverst, til oppbevaring av flytende eller flyktig innhold, jf. tomflaske, innholdet av flaske (som beholder), flas...
  • flakke

    verb bevege seg, gli urolig hit og dit, som beveger seg, glir urolig hit og dit vandre, reise fra sted til sted uten bestemt mål og uten å slå seg til ro noe sted ...
  • felles

    adjektiv som to eller flere (nærmere angitte) har eller gjør sammen, som tilhører hele samfunnet eller menneskeheten, som tjener fellesskapet (i motsetning til enkeltindiv...
  • etablere

    verb anlegge, opprette, (slå seg ned og) starte egen virksomhet, i egen jobb e.l., innrette sin tilværelse (ved å få egen bolig eller arbeid og eventuelt stifte f...
  • flippe

    verb med et raskt tak eller rykk føre, bevege (noe), (raskt, plutselig) komme seg, bevege seg (til et bestemt sted, i en bestemt retning), forsvinne, tilberede (mat) ved å ven...
  • greie

    verb ordne, jf. gre, være i stand til, komme seg vel igjennom, være tilstrekkelig ...
  • utfolde

    verb folde ut, åpne seg, spre, bre ut for synet gjøre (noe hittil ukjent, hemmelig) kjent, gjøre seg synlig, merkbar jf. avsløre, legge for dagen, fritt, uhemmet...
  • ridder

    substantiv (lav)adelsmann som gjennom seremoni (ridderslag) er blitt opptatt i en fyrstes nærmeste krets, en konges håndgangne mann, (høvisk) person som opptrer som forsvarer ...
  • ty

    verb slutte seg (til), slå seg sammen (med) søke (hen til) for å finne beskyttelse, hjelp, trøst e.l.søke seg til for å få beskyttelse ...
  • svin

    substantiv klovdyr i svinefamilien, jf. vortesvin, gris, (kjøtt av) slaktet gris, dyr som (i det ytre) har en viss likhet med en gris urenslig eller sjuskete person (eller dyr), (oversta...
  • ramle

    verb larme, bråke (med gjentatt kraftig lyd), bevege seg (fremover eller nedover) med larm, støy, styrte, falle (plutselig og voldsomt), styrte sammen, gå til grunne (...
  • lokke

    verb prøve å få (noen) til å gjøre noe ved å overtale, overtale, narre (noen) til å følge med eller være med på noe, forf&osl...
  • feste

    verb gjøre fast, holde fast (i), bestemme tid, sted e.l. for noe (som inntil da har vært skiftende eller usikkert) forlove seg med, love (en kvinne) bort i ekteskap ansette, ...
  • følge

    substantiv det å følge(s), jf. følgeskap, (en eller flere) personer som følger (en eller flere) andresamling personer som ledsager noe(n) til eller fra begivenhet ...
  • vrang

    adjektiv som vender eller er beregnet på å vende innover, på ikke å være synlig, som har innsiden ut, som strikkes ved å trekke tråden igjennom en mas...
  • damp

    substantiv (røyk- eller skylignende) mengde av bittesmå dråper som dannes i luften når varm væske (især kokende vann) går over til gassform og så...
  • hvem

    pronomen (spørrepronomen) hvilken jf. hvis ...
  • finne

    verb oppdage (noe som har vært skjult, mistet e.l., enten ved leting eller tilfeldig), hente (frem), ved søking nå frem til, nå, komme (til eller fra noe) oppn&ari...
  • lag

    substantiv noe som er lagt, ligger jevnt utover, horisontal rekke av murstein (i murverk) begrenset av to liggefuger, (horisontalt) utbredt masse av jord eller bergart, dannet ved avleiring, del...

Viser treff 1 til 126 av 126 totalt