tål - Det Norske Akademis ordbok

tål

substantiv

UTTALE[tå:l]

ETYMOLOGI

av norrønt þol; til tåle

BETYDNING OG BRUK

bare brukt uten artikkel, mest i faste forbindelser

tålmodighet til å vente, ikke forhaste seg

; ro

; sindighet

; sinnslikevekt

| jf. bietål

SITATER

ta alt med tål

(Magnhild Haalke Åkfestet 97 1936)
ta det nu med taal

(Amalie Skram Samlede Værker II 319)
folkene paa Sellanraa tok ulykken med taal

(Knut Hamsun Markens Grøde II 8 1917)
han rider til høibords foruden taal

(Jørgen Moe Samlede Skrifter I 156)
det øde får øjne, som spør uten tål

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 225)

UTTRYKK

ha/gi tål

vise tålmodighet

; (finne seg i å) vente, ta det med ro

hav nu tål, jeg blir ej længe

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 25)
vi finder den nok, naar du blot gi’r lidt taal

(Jonas Lie Familjen paa Gilje 96 1883)
Dokker faar gi taal, folk, til vi har tømt nøtene

(Johan Bojer Samlede verker IV 151)
Rendalen gav heller ikke en dags tål

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 153)

| ville ikke vente en dag

slå seg til tåls

| slå seg til tål

slå seg til ro

; roe seg

; finne seg til rette

[han slo] sig til taal paa sofaen den natten

(Herman Colditz Kjærka 153 1888)
[hundene], som var kommet ombord, de slog sig vel tiltaals

(Otto Sverdrup Nyt Land II 86 1903)

slå seg til ro (med)

; la seg berolige, trøste (med)

[de] slår sig til tåls med mindre

(Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 90 1883)
jeg slog mig tiltaals med at dette var det beste for Deres mor

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 241)