konkursrytter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd rytter
BETYDNING OG BRUK
person som søker å berike seg ved å slå seg eller la seg
slå konkurs
; konkursgjenganger
| jf. vekselrytter
SITATER
-
til felts mot konkurs-ryttere(Aftenposten 08.03.1990/21/1)
-
konkursrytterne slipper karantene(Aftenposten 1991/99/17/6–9)