Det Norske Akademis Ordbok

konkursrytter

konkursrytter 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd rytter
BETYDNING OG BRUK
person som søker å berike seg ved å slå seg eller la seg slå konkurs
; konkursgjenganger
 | jf. vekselrytter
SITATER
  • til felts mot konkurs-ryttere
     (Aftenposten 08.03.1990/21/1)
  • konkursrytterne slipper karantene
     (Aftenposten 1991/99/17/6–9)