flakker
substantiv
BØYNINGen; flakkeren, flakkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flakkeren
ubestemt form flertall
flakkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fla`k:ər]
BETYDNING OG BRUK
person som flakker urolig omkring, som ikke kan slå seg
til ro med noe
SITAT
-
[Sylvester Sivertson] blev journalist og en flakker