Det Norske Akademis Ordbok

næringsvett

næringsvett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 vett, forstand, dyktighet til å slå seg frem økonomisk
 | jf. næring
EKSEMPEL
  • han mangler sannelig ikke næringsvett
SITATER
  • hvem har bak almenaand vel andet set end skjært og nakent nærings-vet?
     (Hans E. Kinck Driftekaren 163 1908)
  • bundet næringsvett i trutt drift
     (Gunnar Larsen Bull 28 1938)
  • hun hadde handelsvett og næringsvett
     (Arthur Omre Mikkelfanten 116 1955)
  • forfengeligheten [må] ha fått overtaket over hennes praktiske næringsvett og kvinnelige betenkeligheter
     (Richard Herrmann Victoria 12 1987)