Det Norske Akademis Ordbok

busk

busk 
substantiv
BØYNINGen; busken, busker
UTTALE[busk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av en germansk rot *bus 'svulme', jf. svensk, dansk buske, tysk Busch, engelsk bush; beslektet med baus; i denne betydningen etter engelsk bush; jf. også svak form buske
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 flerårig plante med forvedet overjordsstamme som grener seg fra grunnen
EKSEMPEL
  • trær og busker
SITATER
  • en liden højde med busker og lyng
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 27)
  • en klynge af levende hegn, af trær og busker
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 172 1896)
  • [der] kunde ligge en fiende bag hver busk
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 249)
  • i Holmestrand var våren i full anmarsj. Løvtrærne sto lysegrønne og frodige, flere av trekkfuglene var kommet og drev travelt med sitt i busker og kratt
     (Gert Nygårdshaug Eclipse i mai 7 2015)
  • [han] kastet sigarettstumpen inn blant noen busker
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
UTTRYKK
ha hus under/i hver busk
kunne slå seg ned, overnatte, holde til hvor som helst ute i det fri
  • «Nu har jo jeg hus i hver busk …,» sagde haren; «men jeg har saa ofte sagt om vinteren, at lever jeg til sommeren, saa bygger jeg mig et hus»
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 2)
2 
muntlig
 mønsåskrans
SITAT
  • buska vaier på Vest-Vika-bygg
     (Arbeiderbladet 1958/219/3/2–3)
3 
sjelden
 bush
SITAT
  • [han hadde kommet] rett fra busken og var vant til å gå på jakt
     (Verdens Gang 1950/292/10/6)