Det Norske Akademis Ordbok

domisiliere

domisiliere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdomisilierte, domisiliert, domisiliering
preteritum
domisilierte
perfektum partisipp
domisiliert
verbalsubstantiv
domisiliering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[domisilie:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk domicilier, avledet av domicile, se domisil; jf. tysk domizilieren
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
domisiliere seg
 foreldet
 bosette seg
; slå seg ned for godt
SITAT
  • man fandt det betænkeligt at optage en nation [jødene], som aldrig havde ytret lyst til at domiciliere sig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 460)
2 
økonomi, handel, om eldre forhold
 føre opp, spesifisere domisil i veksel
; gjøre veksel betalbar på annet sted enn der utsteder eller trassat bor
UTTRYKK
domisiliert veksel
domisilveksel