Det Norske Akademis Ordbok

flakke

Likt stavede oppslagsord
flakke 
verb
MODERAT BOKMÅLflakket, flakket, flakking
preteritum
flakket
perfektum partisipp
flakket
verbalsubstantiv
flakking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fla`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt flakka; beslektet med flagre
BETYDNING OG BRUK
1 
om lys, øyne e.l.
 bevege seg, gli urolig hit og dit
SITATER
  • [en glede] flakket … gjennom folkene paa gaarden
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 198 1917)
  • omsonst flakket hendes tanker fra den ene til den andre av slektens kvinder –
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 129 1923)
  • et søkelys flakker mot himmelens bund
     (Arnulf Øverland Brød og vin 142 1924)
  • morgenvindene flakker våte med vestlig drag
     (Arnulf Øverland Brød og vin 138 1924)
  • faklene på isobeliskene flakket i vindpustene
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 157 1933)
  • lysreklamene flakker på funkisgavlene utenfor [restaurantene] og setter sitt nye preg på bybilledet
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 275 1933)
  • vi ser geniets esse flakke og flamme
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 161 1949)
  • øyne som flakket på leting etter noen som kunne hjelpe ham ut av situasjonen
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)
  • flammene i peisen flakket varmt og stille
     (Victoria Kielland Mine menn 11 2021)
1.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
flakkende
 som beveger seg, glir urolig hit og dit
SITATER
  • et flakkende lys
     (Peter Egge Hjærtet 153 1907)
  • pupillerne bevæged sig langsomt flakkende
     (Amalie Skram Samlede Værker II 237)
  • «Tak», sa Petra med et flakkende blik
     (Amalie Skram Samlede Værker II 646)
  • moren blev flakkende i øinene
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 194 1929)
  • et isnende morgengufs med enkelte flakkende smaafnugg av sne sved ham i ansigtet
     (Bernt Lie Mot Overmagt 179 1907)
2 
om menneske eller dyr
 vandre, reise fra sted til sted uten bestemt mål og uten å slå seg til ro noe sted
; streife
; farte
; reke
SITATER