Det Norske Akademis Ordbok

finne

Likt stavede oppslagsord
finne 
substantiv
BØYNINGen; finnen, finner
UTTALE[fi`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
variantform av finn
BETYDNING OG BRUK
person fra Finland
; innbygger av Finland
 | jf. kven
SITATER
  • nordmænd, finner, russer, kareler og lapper deltage i disse vandinger og i denne fiskebedrift
  • blandingen er sket med den svage finlap eller med den storvoxede, stærke, trodsige finne: kvænen
     (Jonas Lie Den Fremsynte 38 1873)
  • han [skulle] bevise at ingen kunne slå en finne i å drikke brennevin
     (Alexander Brenning Trist som en matros 88 1995)
  • finnene valgte å trekke seg tilbake fra småstedene på vestsiden av Fiskerhalvøya
     (Morten Jentoft De som dro østover 161 2001)
  • som kynisk maktpolitiker ville han tvinge finnene til et oppgjør med sine tidligere våpenbrødre
     (Alf R. Jacobsen Til siste slutt 49 2004)