lite
substantiv
BØYNINGlille 
bestemt form entall
lille
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li:`tə]
BETYDNING OG BRUK
ofte med tilknyttet preposisjonsfrase med av
beskjeden mengde (av noe som fremgår av sammenhengen)
| jf. mye
EKSEMPLER
-
han hadde lite igjen av arven
-
de skjønte lite av det hele
-
fisk var det lite av
-
disse ord betyr så lite, sier så lite
-
det har lite å bety, å si
-
jeg har lite å si| liten innflytelse
-
gjøre lite av seg
-
han er ikke så lite av en bløffmaker
-
med forklarende infinitivha lite å leve av
-
muntligdet ble lite med høy
SITATER
-
jeg [etterlater] mig ikke så ganske lidet
-
i bestemt form foran relativsetningGud ved, om det er sikkert, det lille hun har
-
jeg har lidet eller intet spurgt til landets sager
-
det gamle ord har ret, som siger, at man ikke læser populært udaf det lidet, men udaf det meget, man ved
-
jeg [bærer] på en nagende indre uro over at jeg har fått gjort for lite(Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
-
vi vet lite om årsakene til hjertefeil(Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
UTTRYKK