Det Norske Akademis Ordbok

tjelde

tjelde 
verb
BØYNINGtjeldet, tjeldet, tjelding
UTTALE[çe`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt tjalda 'henge opp teppe, sette opp telt'
BETYDNING OG BRUK
især om forhold i middelalderen
 dekke (vegger, seng, bord e.l.) med (utbredt, utspent) teppe, duk e.l.
SITATER
  • [kongens] seng [var] tjeldet med pell og pyntet med dyrebare klæder
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 172)
  • da han kom på tinget og hans bod var tjeldet, lod han den tjelde indentil med sorte tjeld
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 429)
  • tyendet sætter bordene ind og tjælder til gæstebud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 137)
spenne seilduk e.l. over (en del av) et fartøy
SITATER
slå opp telt
; slå leir
; slå seg ned
 | jf. telte
SITATER
  • midt paa vangen lys og bred den jætte djærv har tjeldet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 20)
  • over de glødende fjælde lyskongens hærskarer tjælde