Det Norske Akademis Ordbok

ty

Likt stavede oppslagsord
ty 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtyr, tydde, tydd
presens
tyr
preteritum
tydde
perfektum partisipp
tydd
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þýða 'gjøre vennligsinnet, blidgjøre'; især refleksivt þýðast 'gjøre seg til venn med, slutte seg til', til þýðr; se adjektivet ty
BETYDNING OG BRUK
1 
slutte seg (til)
; søke omgang (med)
SITATER
  • [de] tyed sammen her og der henover flaabergene
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 16)
  • det var godt at bestemor levde endnu, saa hadde da de fem smaa søskend non at ty sammen om
     (Johan Bojer Dyrendal 67 1919)
1.1 
refleksivt
 
ty seg
 slå seg sammen (med)
SITATER
  • han hadde været så heldig å få følge med en, som han tyet sig med
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 84 1929)
  • jeg mærker, at han tyr sig mere til os
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 262 1926)
2 
søke (hen til) for å finne beskyttelse, hjelp, trøst e.l.
; søke tilflukt (hos)
EKSEMPEL
  • et skur hvor folk kan ty inn når det regner
SITATER
  • saameget trøstigere vil jeg lægge haand paa værket, som jeg veed, at jeg i Dem beholder en faderlig ven, til hvem jeg tør tye om raad og bistand
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 223)
  • lad alle kirker lukkes op, at vi kan ty derind og få grid
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 150 1872)
  • Magnhild var tyet helt op på mørkloftet med både brevet og den store pakke
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 81)
  • den fare, hun var udsat for fra Haakon Jarls side, hvorfor hun var tyet hidud
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 29 1899)
  • [vi] tyede om kvelden ind paa en lun bugt
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 291 1903)
  • han kunde ty i hus for regnet
     (Bernt Lie Mot Overmagt 154 1907)
  • et sted hun kunde ty hen til og være alene
     (Sigrid Undset Kransen 227 1920)
  • de tydde til mor sin i denne ængstelse
     (Sigrid Undset Husfrue 417 1921)
UTTRYKK
ty til
overført
 gripe til, gjøre bruk av (som nødløsning)
; bruke
  • ty til vold
  • regjeringen måtte ty til drastiske midler
  • De var jo dog ikke så slemt stillet, De havde jo Deres håndværk at ty til
     (Henrik Ibsen De unges forbund 51 1874)
  • i mange ting [må hun] tye til bagveie
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 184 1883)
  • [vi] maatte ty til isfoden for ad den at naa den faste is inde i fjorden
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 170 1903)
  • det var i disse ulykkelige årene Mrs. Livingstone tydde til flasken
     (Richard Herrmann Victoria 351 1987)
  • hun var … en god kreditor å ty til når han trengte lån
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • brukerne av de skandinaviske språk må kunne kommunisere uten å ty til engelsk
     (Trond Vernegg En halvfull forsamling 161 2020)
ty til tårene
overført
 begynne å gråte
  • [hun måtte] nesten ty til tårene igjen, fordi våren var kommet uten at hun hadde registrert det
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 221 1999)
  • da [performancekunstneren Marina Abramovic] inviterte folk til å sette seg ned overfor henne og bare se henne i øynene, var det mange som tydde til tårene
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
2.1 
refleksivt
 
ty seg
 søke seg til for å få beskyttelse
; ta tilflukt til
SITATER
  • [bjørnungen] tydde sig ind til [binna]
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 7 1919)
  • [hun] tydde sig likesom til hende og var undren
     (Magnhild Haalke Allis sønn 196 1935)