Det Norske Akademis Ordbok

utvandre

utvandre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter tysk auswandern; se også utvandring
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, om person
 vandre ut (fra hus, hjem, by e.l. på kortere eller lengre tur, reise)
SITATER
  • overført
     
    evindelig fryd! Udvandrer over jorden at dyrke i muld en himmels fulde grøde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 592)
  • nu udvandrer de af staden for at græde på kristengravene
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 386 1873)
2 
forlate sitt hjemland (eller hjemsted) for å slå seg ned i et annet land (eller på et annet sted)
; emigrere
EKSEMPLER
  • onkelen utvandret til Amerika
  • spøkefullt
     
    han er utvandret bergenser
     | han har flyttet fra Bergen for godt
SITATER
  • de udvandrende raabe hurra
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 455)
  • substantivert
     
    en fra Amerika hjemigjenkommen … norsk udvandret
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 153)
  • hans far var utvandret fra fjæll-bygden Rendalen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 188)
  • han sa han greide ikke å begynne forfra, han ville utvandre
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 131 1976)
     | fra artikkelen «Om å vinne freden» (1948)
  • Jilas familie utvandret fra Iran i 1950-årene
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)