Det Norske Akademis Ordbok

gauketur

gauketur 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd gauk
BETYDNING OG BRUK
muntlig, især om eldre forhold
 tur hvor gutter og jenter sammen overnatter i skogen i løvsprett-tiden
SITAT
  • sligt noget [folk] som farer gauketur saa med en og saa med en anden
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 34)
muntlig
 utflukt som man foretar for å rangle og slå seg løs
SITATER
  • Gaarder og jei kommer om formiddan tilbake fra en improviseret gauketur til Horten og Tønsberg
     (Hans Jæger Fængsel og Fortvilelse 304 1903)
  • de unnskyldte seg med at de hadde drukket for mye sprit, vært på gauketur
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)