gauketur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
ETYMOLOGI
første ledd gauk
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, især om eldre forhold
tur hvor gutter og jenter sammen overnatter i skogen i
løvsprett-tiden
| jf. høre på gjøken
SITAT
-
sligt noget [folk] som farer gauketur saa med en og saa med en anden
2
muntlig
utflukt som man foretar for å rangle og slå seg løs
SITATER
-
Gaarder og jei kommer om formiddan tilbake fra en improviseret gauketur til Horten og Tønsberg
-
de unnskyldte seg med at de hadde drukket for mye sprit, vært på gauketur