laurbær
substantiv
UTTALE[læu´r-]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
ertestor, blåsvart, rynkete bær fra laurbærtre, brukt
til fremstilling av laurbærolje og
som krydder
3
i flertall
3.1
overført
berømmelse, ære
SITATER
-
det er just ikke med laurbær, jeg vender hjem denne gang
-
et slit uten laurbær har det vært
UTTRYKK
hvile på sine laurbær
hvile ut, slå seg til ro etter en tilkjempet seier, utmerkelse,
fordel
-
jf.naar man ligger på laurbær, [er det] som naar man snorker i en hølade: Den stærke duft bedøver en(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 143 (1836) Jørgen Moe)
-
hun har erobret seg en taburett i hans regjering, hun kan hvile på sine laurbær
høste laurbær
overført
bli rost
; få anerkjennelse
| jf. høste
-
kremen og visse strebere kunne høste sine laurbær(Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)