kurre
verb
MODERAT BOKMÅLkurret, kurret, kurring 
preteritum
kurret
perfektum partisipp
kurret
verbalsubstantiv
kurring
UTTALE[ku`r:ə]
ETYMOLOGI
til kurre (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
kurre seg
om tråd e.l.
slå knute på seg
; floke seg
SITAT
-
[tråden] kurret sig saa det blev blaaknute paa den