Det Norske Akademis Ordbok

holmgang

holmgang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; holmgangen, holmganger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
holmgangen
ubestemt form flertall
holmganger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå`lmgaŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt holmganga
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i norrøn tid
 tvekamp som (etter visse regler) utkjempes på en holme (eller et annet avgrenset område)
SITATER
  • det var den siste holmgangen som ble fremmet på Island, den hvor Ravn og Gunnlaug sloss
     (Hallvard Lie (red.) Islandske ættesagaer I 241 1951)
  • Jøkul faldt i ærlig holmgang
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 24)
  • «Er det sandt, herre, at Thor har æsket Kristus til holmgang?»
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 199 1899)
  • det evige stemmebruset, mennene som snakker om en holmgang på Alltinget sist sommer, om heltedåder og drap
     (Roy Jacobsen Frost 51 2003)
2 
overført
 kamp
; tvekamp
SITATER
  • det onde og det skjønne skal gå holmgang i min sjel
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 8)
  • i all vennskapelighet [vil jeg] gå en liten «holmgang» med enkelte teaterkritikere om begrepet revy
     (Einar Rose Rose-boka 86 1941)
  • det kommer til å bli mang en politisk holmgang dersom kommunene blir enige om å slå seg sammen
     (hitra-froya.no 01.02.2016)