holmgang
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; holmgangen, holmganger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
holmgangen
ubestemt form flertall
holmganger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå`lmgaŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt holmganga
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i norrøn tid
tvekamp som (etter visse regler) utkjempes på en holme
(eller et annet avgrenset område)
SITATER
-
Jøkul faldt i ærlig holmgang
-
«Er det sandt, herre, at Thor har æsket Kristus til holmgang?»
2
overført
kamp
; tvekamp
SITATER
-
det onde og det skjønne skal gå holmgang i min sjel
-
i all vennskapelighet [vil jeg] gå en liten «holmgang» med enkelte teaterkritikere om begrepet revy
-
det kommer til å bli mang en politisk holmgang dersom kommunene blir enige om å slå seg sammen(hitra-froya.no 01.02.2016)