Det Norske Akademis Ordbok

skakle

skakle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skaklen, skakler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skaklen
ubestemt form flertall
skakler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska`klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig feminin form, jf. svensk skakel, dansk skagle, beslektet med norrønt skǫkull, diminutiv til roten i skåk; jf. skokle
BETYDNING OG BRUK
1 
skåk
SITATER
UTTRYKK
slå til skaklene
nå sjelden
 sette seg opp mot forskrifter og regler
; slå seg løs
  • i vore dage … vil ungdommen fristes at slaa til skaglerne for at hævde sig selv
     (Aftenposten 22.10.1914/5 Øvre Richter Frich)
     | fra kjellerføljetongen «Havets øine»
  • under pesten hadde byens borgere slaat til skaglerne i fortvilelsen
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 54 1927)
  • den andre [ikke-borgerlige] Lalla … kan slå til skaklene
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 187 1945)
2 
drag på vogn, plog eller slede
SITAT