Det Norske Akademis Ordbok

oven

oven 
adverb, preposisjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`vən]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ofan 'nedover fra noe høyereliggende'
BETYDNING OG BRUK
1 
adverb
 i, på eller ved den øverste side eller del av noe
; oppe (i, ved) på
; oventil
 | jf. foroven
SITAT
  • dialektalt
     
    [sporet] kom ova i fra dalen
     (Mikkjel Fønhus Jerv 64 1959)
UTTRYKK
fra oven
1 
fra himmelen
; fra Gud
  • glandsen fra oven
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 161)
  • et vink fra oven
     (Alexander L. Kielland Sne 85 1886)
  • du stod saa lykkelig og let i sejrens lys fraoven
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 72)
  • hun lyde må en lov, som kom fraoven
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 87 1873)
  • noe som hadde kommet fra oven, i form av en meteor, lyn, eller liknende
     (Thure Erik Lund Uranophilia 188 2005)
2 
ironisk
 fra overordnet
  • i den grad han … lydig og autoritetstro følger andres tanker, mottar han anerkjennelse fra oven
     (Jens Bjørneboe Norge, mitt Norge 197 1968)
oven i kjøpet
se kjøp
2 
preposisjon som styrer dativ, foreldet
UTTRYKK
oven mulde
se muld
oven senge
ikke til sengs eller sengeliggende
; oppe
  • vaarens børn forlængst var oven senge
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 210)
  • alle, som har kunnet være oven senge
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 67 1895)
  • det var en av de siste gangene jeg så ham oven senge
     (Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 32 1966)
oven vanne
oppe over vannet
; oppe på vannet, vannflaten
; i flytende tilstand
  • [øyene] svømmende ovenvande i blikstille og solsteg
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 8)
  • [forgjeves bestrebelser] for å holde skibet oven vanne
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1931/79/4/2)
  • «Fridtjof Nansen» [er] snart oven vanne
     (Aftenposten 1934/246/4/5)
     | er snart hevet (etter å ha vært sunket)
holde seg oven vanne
overført
 (så vidt) greie seg
; slå seg igjennom
; holde det gående
  • jf.
     
    for at holde mig oven vands må jeg arbejde tidligt og sent med et arbejd, der ufejlbarlig vil ødelægge mig
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 17 (1871))
  • han kunde holde sig oven vande som den uskyldige, men dybt ulykkelige ægtemand
     (Johan Bojer Moder Lea 280 1900)