Det Norske Akademis Ordbok

eskapade

eskapade 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; eskapaden, eskapader
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eskapaden
ubestemt form flertall
eskapader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eskapa:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk escapade fra spansk escapada; se eskapere
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å stikke av for å rangle og slå seg løs
; erotisk eventyr
; løssluppen handling
SITATER
  • hun [har] maattet avfinde sig med hans letfærdighet, hans escapader!
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 72 1923)
  • forbudspolitikkens escapader
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 118 1925)
  • [August i Hamsuns roman] har alle sine eskapader og jordomseilerbedrifter å forvirre folk med
     (Tidens Tegn 1930/229/2/3)
  • hva [Victor Bernau] fant seg i mine «eskapader», det blir mer enn det går an å få inn i et alminnelig bokkapitel
     (Einar Rose Rose-boka 84 1941)
  • Kristine hadde planlagt sin lille escapade den dagen hun innvidde ham
     (Johan Borgen Lillelord 229 1955)
  • de ønsketenkte historiene om erotiske eskapader
     (Jan Kjærstad Homo falsus 245 1984)
  • Palmerston hadde som nevnt sine eskapader så lenge han levde
     (Richard Herrmann Victoria 212 1987)
  • de utenomekteskapelige eskapadene fra londontiden var et tilbakelagt stadium
     (Gunnar Staalesen 1950 High Noon 410 1998)
  • gårsdagens eskapader på Smuget
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 67 1997)