Det Norske Akademis Ordbok

settler

settler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; settleren, settlere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
settleren
ubestemt form flertall
settlere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se´tlər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk settler, til verbet settle 'slå seg ned'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
historie
 nybygger, bosetter (særlig i Nord-Amerika)
SITATER
  • Johan Bojer Samlede verker V 276
  • baronesse Blixen falt klart utenfor blant de hvite «settlere» i Kenya
     (A-magasinet 13.04.1985/12)
  • boerne, de opprinnelige hollandske settlerne i Sør-Afrika
     (Richard Herrmann Victoria 346 1987)
  • hvis man var en settler for 50 år siden, var man en pionér, en virkelig Sionist … Til og med for 15 år siden var det positivt å være «settler». Nå vil folk helst unngå å prate med deg
     (Aftenposten Aften 03.02.1993/8)
  • sammen med sine innfødte settlere føler de tapet av farmen på kroppen
     (Tone Selboe Karen Blixen 56 1999)
  • de europeiske settlerne som ryddet jord i sitt ansikts sved i Midtvesten på 1800-tallet
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 101 2022)
     | jf. i sitt ansikts sved