Det Norske Akademis Ordbok

lår

lår 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; låret, lår
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
låret
ubestemt form flertall
lår
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lå:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form lår, av gammeldansk lār, tilsvarer norrønt lær
BETYDNING OG BRUK
1 
anatomi, zoologi
 parti mellom hofte og kne
; tilsvarende kroppsdel hos firbent dyr eller fugl
EKSEMPLER
  • ha tykke, tynne lår
  • slå seg på lårene og le
SITATER
  • hu, hej, lad mig bide ham i låret
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 70)
  • [han bryter brennet] over det venstre lår
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 251 1873)
  • arkaiserende
     
    lægge laar over hestelænden
     (Sigrid Undset Sankt Halvards liv, død og jertegn 191 1925)
     | stige til hest
  • det var en estetisk nytelse å se ham [skøyteløperen] gå. «Se på de låra,» sa Werna [Gerhardsen]
     (Aftenposten 1995/520/12/1)
  • [bilen] har røde skinnseter som klistrer seg til lårene
     (Line Merethe Nyborg Bare mamma som er Gud LBK 2010)
1.1 
slik del på slakt eller på drept vilt, bestemt til, laget til som menneskeføde
 | jf. sammensetninger som fårelår, lammelår
SITATER
  • kom hid op se paa laara mine! [fra kjøttbasaren]
     (Sfinx Vi og Voreses 192 1899)
  • [farmor og farfar] spiste lår og rotstappe
     (Magnhild Haalke Allis sønn 42 1935)
  • hønsegryte hvor seige lår flyter mellom purre og gulrotbiter
     (Tove Nilsen G for Georg 30 1997)
2 
del av klesplagg som dekker denne delen av kroppen
 | jf. sammensetninger som bukselår
SITAT
  • lårene på shortsen
     (Karl Ove Knausgård Om våren 88 2016)