Det Norske Akademis Ordbok

skjene

Likt stavede oppslagsord
skjene 
verb
MODERAT BOKMÅLskjenet / skjente, skjenet / skjent, skjening
preteritum
skjenet / skjente
perfektum partisipp
skjenet / skjent
verbalsubstantiv
skjening
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med skjev; jf. svensk skena
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
især om ku
 fare av sted (for å rømme fra insekter eller kjøle seg ned)
1.1 
fare vilt, raskt av sted eller forbi
2 
gjøre en brå bevegelse (ut til siden)
; fare
2.1 
fly skjevt, flaksende av gårde
3 
skjele
4 
dialektalt
 kaste fiskesprett
1 
især om ku
 fare av sted (for å rømme fra insekter eller kjøle seg ned)
SITATER
1.1 
fare vilt, raskt av sted eller forbi
SITATER
  • [da kongens harer] kom op i skoven, tog de til at skjene og flyve over alle aaserne
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 182 1879)
  • indimellem skjenede en og anden fisk, saa den lyste som sølv
     (Jonas Dahl Cargadør Sahl 172 1905)
  • jf.
     
    [hylet] steg op fra jorden, skjeinet høit, til det likesom fyldte dalen
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 199 1911)
  • skene litt paa egen haand
     (Johan Bojer Samlede verker V 81)
     | slå seg løs
2 
gjøre en brå bevegelse (ut til siden)
; fare
SITATER
  • flaggermusenes tyste, skjenende kast
     (Gunnar Larsen I sommer 113 1932)
  • mens bilen runder en sving og skjeiner ut av filistrenes land
     (Theodor Findahl Jøde 95 1933)
  • [han bremset] så hardt at han mistet kontrollen over bilen på det glatte føret, og skjente over i motsatt kjørebane og rett inn i en annen bil
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
  • det var første gang jeg kunne gå uten å skjene. Jeg kunne gå rett frem, snu og gå rett tilbake
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
UTTRYKK
skjene ut
skjære ut
 | jf. spore av
  • [han traff] kanten af kvisten, saa øksen sjened ud
     (Hans Aanrud Fortællinger I 125 1923)
  • han hugger som i blinde, øksen skjener ut til siden
     (Bjarte Breiteig Surrogater LBK 2000)
  • jeg kvekker så jeg holder på å skjene ut i et stygt feilslag
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
2.1 
fly skjevt, flaksende av gårde
SITATER
  • en rype, der, idet den fløi fra mig, skjennede til siden som en skjægte
     (J.B. Barth Den norske natur 272 1856)
  • rypemoren skjénet iveg som om den ikke kunde fly, for å lokke faren over på sig selv og spare ungene
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 183 1926)
  • en flaggermus skjener lynraskt på jakt mellom grener og nakne stammer
     (Finn Carling Skumring i Praha LBK 1997)
  • ravnene skjente over låven der oppe
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
3 
skjele
SITAT
4 
dialektalt
 kaste fiskesprett