gjekk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gjekken, gjekker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjekken
ubestemt form flertall
gjekker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jek:]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk geck; jf. norrønt gikkr
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller dialektalt
narr
; tåpelig person
SITATER
-
det er som vil en bortreist gjæk Amerika skildre med slige træk
-
der er ingen gjæk saa vindig og svag, han sminker sig jo med mit dybeste nag
-
mangen for guld blir gjæk
UTTRYKK
slå gjekken løs
litterært
more seg hemningsløst
| jf. slå seg løs
-
det stive og afmaalte, som pleier at lamme al glæde her, har man i julen kastet reent bort og ret slaaet gjækken løs(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 249 (1843) Jørgen Moe)
-
det gamle menneske slår … gjækken løs
-
man slaar gjækken løs og lader fem være lige
-
hvad er … rimeligere enn at vi … slår gjekken løs efter vinterdvalen?(A-magasinet 01.04.1933/10 Kristofer Visted)
drive gjekk med
(etter nedertysk den geck
driven)
holde for narr
; drive gjøn med
-
bild jer aldrig ind, at I kan drive gæk med Knut Gæsling