støle
verb
MODERAT BOKMÅLstølte, stølt, støling 
preteritum
stølte
perfektum partisipp
stølt
verbalsubstantiv
støling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stø:`lə]
ETYMOLOGI
avledet av støl (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
SITATER
-
en direkte følge [av økt fedrift] blir erobringen av vidda til beiter for feet, til stølingen i fjellet
-
gamle folk visste at berette at i fordums tid hadde Brokkemændene støilet også sør for Hestfjødde
2
mest dialektalt, især refleksivt,
om buskap
samle seg, slå seg til ro på melke- eller hvileplass (under
heldagsbeiting)
SITAT