felles - Det Norske Akademis ordbok

felles

adjektiv

MODERAT BOKMÅLubøyelig

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fe´l:əs]

ETYMOLOGI

av norrønt félags, genitiv av félag 'sameie', jf. uttrykket til félags 'til, i sameie'; se felag

BETYDNING OG BRUK

som to eller flere (nærmere angitte) har eller gjør sammen

EKSEMPLER

SITATER

velkommen i vort fælles hjem

(Henrik Ibsen Catilina 127 1875)
så fik [Terjes kone og barn] til slutning en fælles grav af kommunen i fattigfolks jord

(Henrik Ibsen Digte 93 1875)
jeg og du vil slå for fælles sag

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 154 1873)
Bjørn hadde fulgt etter Ylva inn i deres felles leilighet, og hvor sågar deres felles barn lå og sov

(Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 117 1984)
menneskehetens felles kulturarv

(Dag Solstad Genanse og verdighet 16 1994)
en av de få norske yrkesdiplomatene som fantes i den felles svensk-norske utenrikstjenesten

(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
jødene og muslimene har felles stamfar

(Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
de trives i hverandres selskap, de har noen felles interesser

(Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
hytta på Golsfjellet eide de felles

(May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
[de] hadde felles interesse av å stoppe en rettssak

(Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2003)

UTTRYKK

felles skjebne

felles livsvilkår, lidelse e.l.

ha noe (til) felles

dele, ha sammen (egenskap, interesse, erfaring e.l.)

tilfælles har vi aandens daab

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 133)
hva hadde hun og den døde hatt felles bortsett fra interessen for design, undret han seg

(Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
jappene … hadde like mye til felles med dandyer som hakekorskledde punkere med gamle nazister

(Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 101 1992)
vi har ingenting felles bortsett fra [min tidligere kone]

(Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)

gjøre felles sak

slå seg sammen (i konflikt e.l.)

bymændene i Oslo hader jer, og kommer birkebejnerne, så gør de fælles sag med dem

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 138 1872)
Johan og Klara kranglet ofte så busta føyk, unntatt når det dreide seg om villkatter som var så dumme å luske forbi våningshuset. Da gjorde de felles sak og pælmet alt de eide av fottøy ut på tunet

(Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)