Det Norske Akademis Ordbok

boltre

boltre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLboltret, boltret, boltring
preteritum
boltret
perfektum partisipp
boltret
verbalsubstantiv
boltring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå`ltrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bolte
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 kaste hit og dit
; tumle (med)
SITATER
  • hulkingen boltred med hele hendes krop
     (Peter Egge Hjærtet 162 1907)
  • major Hovstad boltret sin borkete ganger derborte i svingen
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 267 1918)
  • enten knæler man i skyggen eller man boltrer sit blanke jeg i solen
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 28)
1.1 
med refleksiv betydning; jf. denne betydningen
SITAT
refleksivt
 
boltre seg
 kaste seg hit og dit (i vill fart)
; tumle seg
EKSEMPLER
  • barna boltret seg i svømmebassenget
  • plass å boltre seg på
SITATER
  • sjøen [gikk] temmelig høi og vindkastene boltrede sig hen over bølgetopperne
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 69 1865)
  • de boltrer sig, lig en flok fauner
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 77 1873)
2.1 
overført
 slå seg løs og være i sitt ess
; utfolde seg
EKSEMPEL
  • taleren boltret seg med muntre innfall og sammenligninger
SITATER
  • saan liten kunstnerindepike, som naturligvis boltret sig rundt i verden efter eget forgodtbefindende
     (Sigrid Undset Jenny 30 1911)
  • du faar boltre dig videre i løier
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 172 1919)
  • [produsenten] hadde boltret seg med samplede papegøyer, sirisser og helikoptre – musique concrète
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 187 1997)