Det Norske Akademis Ordbok

"finne seg"

100 treff

  • bakgårdsfotball

    substantiv fotball på lavt nivå jf. løkkefotball ...
  • trassigpomp

    substantiv trassig person ...
  • kultpersonlighet

    substantiv kultperson ...
  • småkapitalist

    substantiv liten kapitalist ...
  • overforsiktig

    adjektiv for forsiktig ...
  • narkotikateste

    verb ta blodprøve, urinprøve e.l. av person for å undersøke om vedkommende nylig har brukt narkotika ...
  • mellomfinansiering

    substantiv midlertidig finansiering ...
  • braksuksess

    substantiv stor, overveldende suksess ...
  • reklameagent

    substantiv agent for reklamebyrå e.l. ...
  • arbeidssøker

    substantiv person som søker arbeid, forsøker å finne seg en jobb ...
  • asfaltjungel

    substantiv storbymiljø med betoning av de negative sidene ...
  • stollene

    substantiv (arm)lene på stol ...
  • jobbsøker

    substantiv person som forsøker å finne seg arbeid, eller som søker på en bestemt jobb ...
  • tolerere

    verb finne seg i ...
  • høyrefløy

    substantiv den mest konservative delen av et parlament, politisk parti e.l. ...
  • bandana

    substantiv brettet mønstrete bomulls- eller silketørkle som knyttes om hals eller hode ...
  • millionær

    substantiv person som eier en formue på en eller flere millioner jf. mangemillionær, milliardær ...
  • sitteplass

    substantiv plass hvor man kan sitte, sete (ofte nummerert) i offentlig lokale, befordringsmiddel e.l. ...
  • livsområde

    substantiv område, felt av livet eller virkeligheten, biotop ...
  • adelstittel

    substantiv tittel som angir en adelig persons rang, person som har (fått) adelig tittel ...
  • heimstadlære

    substantiv undervisningsfag (i småskolen) som gir kunnskaper om de nære omgivelser og som har til formål å hjelpe elevene til å finne seg til rette i hjem, skole og...
  • agnostisisme

    substantiv lære som hevder at Guds eksistens ikke kan erkjennes jf. gnostisisme, skeptisisme og ateisme ...
  • bunadspoliti

    substantiv personer, instans, forening som påser at reglene for utforming og bruk av bunad følges ...
  • dekonstruere

    verb gjennom analyse oppløse (begrep, forestillingsmønster, idéinnhold e.l.) i dets enkelte bestanddeler ...
  • hjertesukk

    substantiv sukk som kommer fra hjertet, ytring, uttalelse som gir (spontant) uttrykk for ens sorg, bevegelse eller ergrelse ...
  • trivsel

    substantiv det å trives, like seg, finne seg til rette (på et bestemt sted, under bestemte forhold), det å trives, vokse, utfolde seg (under bestemte vekstvilkår, livsvi...
  • jaggu

    adverb jammen jf. joggu, neigu ...
  • tål

    substantiv tålmodighet til å vente, ikke forhaste seg jf. bietål ...
  • gårsdag

    substantiv dagen i går, jf. morgendag, (nærmeste) fortid jf. morgendag ...
  • kny

    verb komme med et svakt utrop som uttrykk for smerte, uenighet, misnøye, protest ...
  • krypinn

    substantiv lite, trangt værelse, lite, separat værelse, avlukke, kabinett (i restaurant) ...
  • rådelig

    adjektiv tilrådelig, forsvarlig ...
  • tyrannisere

    verb regjere som tyrann, behandle egenmektig, hardt og brutalttvinge til å finne seg i ens luner og innfall, herske over, dominere på en negativ måte ...
  • smalhans

    substantiv knapp levemåte ...
  • tiltalebenk

    substantiv benk hvor tiltalte har plass under rettssak ...
  • avfinne

    verb avfinne seg med ...
  • etterligne

    verb søke å ligne (noen) i opptreden, klesdrakt e.l., gjøre, utføre (noe) etter mønster av (skatte)ligne om igjen etter at den egentlige ligning er foreta...
  • kjøtthode

    substantiv tosk jf. hode og hue (substantiv) ...
  • klimatisere

    verb tilpasse et visst klima, finne seg til rette, regulere inneklima i rom eller hus ...
  • snerten

    adjektiv nett ...
  • vantrives

    verb ikke vokse normalt, ikke like seg (i en situasjon, på et sted e.l.) ...
  • fotgjenger

    substantiv person som går til fots på gate, vei nå især til forskjell fra bilist, bilfører, syklist e.l. ...
  • døye

    verb lide, finne seg i, fordøye ...
  • bøs

    adjektiv morsk, barsk ...
  • pryl

    substantiv avstraffelse i form av slag med hånd eller redskap ...
  • uforskammet

    adjektiv bevisst uhøflig, i høy grad ...
  • umusikalsk

    adjektiv som strider mot kravene til musikalsk vellyd, til klanglig harmoni, ikke musikalsk, som mangler, savner finere innlevelsesevne, sans for finere nyansersom viser sviktende døm...
  • finne

    verb oppdage (noe som har vært skjult, mistet e.l., enten ved leting eller tilfeldig), hente (frem), ved søking nå frem til, nå, komme (til eller fra noe) oppn&ari...
  • påtvinge

    verb tvinge til å finne seg i eller ta i bruk (noe(n) bestemt) ...
  • resignere

    verb gi opp, som viser, er preget av eller gir uttrykk for resignasjon ...
  • smidig

    adjektiv bøyelig, som har fast, men elastisk konsistens og derfor er lett å bearbeide jf. smibar, bøyelig, som har bløt, fast, elastisk overflate eller struktur som ...
  • sture

    verb være sørgmodig, trist, alvorlig stemt, være stille, taus (på grunn av tretthet, sykdom e.l.) stanse i veksten, være trist, tung, grå av preg, ste...
  • hellighet

    substantiv det å være hellig, guddommelighet, det å stå i særlig nært forhold til guddommen, renhet, skyldfrihet (som følge av rettferdiggjør...
  • tekkes

    verb vekke lyst hos, prøve å vekke behag hos, ta til takke ...
  • tråkle

    verb sy (midlertidig sammen for hånd) med lange (løse) forsting, sy (langt, løst forsting) føre, transportere (noe) forsiktig, langsomt, besværlig (dit ell...
  • bekvem

    adjektiv dyktig, (som eksamenskarakter) skikket (til et visst embete) opplagt, tjenlig, beleilig, medgjørlig ...
  • svelge

    verb presse (særlig mat, drikke) fra munnhulen ned i spiserøret ved hjelp av muskelbevegelse i svelget, ufrivillig (komme til å) sluke, oppsluke, tvinge tilbake, undertr...
  • forsone

    verb utsone, formilde, forlike, forlike seg bringe overensstemmelse mellom uoverensstemmelser, motsigelser ...
  • hvelv

    substantiv buet flate som danner tak over et rom, jf. krysshvelv, tønnehvelv, hvelving, muret rom (underjordisk rom, kjellerrom eller ildsikkert og tyverisikkert rom i bank e.l.) opprinn...
  • eple

    substantiv frukt av hageeple, planten hageeple, eplefrukt, noe som i form ligner et epleNew York City jf. sammensetninger som øyeeple, adamseple ...
  • følge

    substantiv rekkefølge, jf. arvefølge, (uheldig) resultat, virkning (av noe forutgående), følgeslutning sekvens av objekter i en bestemt rekkefølge jf. tallf&os...
  • praktisk

    adjektiv som består i å utføre arbeid, utføre en virksomhet (av en bestemt art), som behandler, har til gjenstand spørsmål som vedkommer handlinger til f...
  • bo

    verb ha sitt (faste) tilhold, ha hjemmet sitt (på et sted), oppholde seg (hos eller på), finnes (hos eller i en person) ...
  • underkaste

    verb legge (land, folk) under (seg) (med makt, vold), tvinge til å bøye seg for, la seg styre av la seg styre av, (av fri vilje eller nødtvungent) utsette seg for, unde...
  • trives

    verb (like seg og) vokse, vokse og bli stor, sterk, frodig like seg, ha det godt (i en situasjon, med et arbeid, på et sted e.l.), hygge seg jf. illtrives, stortrives, vantrives, sky...
  • orientere

    verb plassere, vende i en bestemt retning, tegne himmelretningene inn på et kart, rette kart etter verdenshjørnene (slik at nord på kartet peker mot nord i terrenget), ...
  • underlegge

    verb legge, plassere under, på undersiden, sette lavere enn danne bakgrunn, grunnlag for, tilknytte (som beskrivelse, symbol, forklaring e.l.), tillegge, tilskrive (især skjult...
  • yte

    verb betale, utrede (noe til noen), gi (noe), innvilge (noen noe), gi, bringe (støtte, hjelp e.l.) la (noen) bli (rosende omtale e.l.) til del, avgi, kaste av seg, produsere (avli...
  • enhver

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen hver (og en), noe(n) som helst ...
  • mus

    substantiv fellesbetegnelse for smågnagere mindre enn f.eks. vånd, jf. rotte, andre dyr enn smågnagere som ligner mus av utseende eller i levesett, jf. moskusmus, snøm...
  • tilværelse

    substantiv det å være til, eksistere, finnes, et menneskes, levende vesens liv, særlig med tanke på de hendelser og det virke som fyller det, eller de forhold det lever ...
  • sluke

    verb få i seg (mat) grådig, raskt, uten å tygge, ufrivillig (komme til å) svelge, uttale utydelig eller helt sløyfe (ord, lyd) begjærlig ta opp i seg (...
  • lete

    verb prøve å finne (noe eller noen som ikke er å se), jf. søke, prøve å finne ...
  • skrape

    verb rengjøre, rense ved å føre et skarpt redskap på tvers langsetter (noe), bearbeide (fisk eller kjøtt) med kniv slik at man løsner finere stykker...
  • stat

    substantiv standsmessig husholdning (med representasjon og selskapelighet), tjenerskap knyttet til et hoff (eller annen fornem husholdning) geografisk avgrenset område som utgjør en...
  • lide

    verb måtte gjennomgå, utstå, måtte føle (fysisk og/eller psykisk) smerte eller sterkt ubehag, utsettes for skade eller tap (måtte) finne seg i, finne ...
  • pille

    verb føle forsiktig og famlende, stikke fingeren i, krafse med nebbet, især for å pusse, ordne, plukke på rive løs ved små rykk med fingrene eller ann...
  • studere

    verb grundig, systematisk lese vitenskapelig litteratur, faglitteratur, student, som har vitenskapelig, faglig utdannelse jf. forske, (gjennom lesing, undersøkelse, observasjon) set...
  • skjebne

    substantiv det som er (forut)bestemt til å skje (av tenkte høyere eller ukjente makter) og ikke kan endres ved egen vilje, innsats, det som skjer eller skal skje med noe(n), (mennes...
  • tie

    verb slutte å tale, snakke, holde opp å lage lyd, ikke ta til motmæle, stanse la være, avholde seg fra å tale, snakke, uttale seg, ikke frembringe ord eller t...
  • tåle

    verb (måtte) lide, utsettes for, resignert underkaste seg lidelse, prøvelse (uten å ta skade eller påvirkes uheldig) kunne utsettes for, gjennomgå, uten ster...
  • bløt

    adjektiv som er av slik konsistens at det lett gir etter for trykk, som er myk å føle på, som man hviler behagelig på, lett, myk og lett motsatt hard, mentalt svekket,...
  • sinn

    substantiv menneskets indre som sete for tanker og følelser, jf. bevissthet, hjerte, hug, sjel, ånd, (et menneskes) egenskaper og særtrekk, (et menneskes) stemning i eller ov...
  • tråkke

    verb trampe, trå (gjentatte ganger), stampe med føttene, gå stampende jevne (til) eller presse sammen (særlig underlag, grunn) med føttene, knuse (druer) ve...
  • fet

    adjektiv som inneholder mye fettstoff, oversmurt, tilsølt med fettstoff, som er blank på grunn av utskilt talg, som inneholder harpiks, tjære, som inneholder (fetende) n&ael...
  • lek

    substantiv det å leke, en bestemt type leking som utføres etter bestemte regler (og som ofte har en bestemt betegnelse), noe som (overraskende) foregår på en svært...
  • selv

    determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb være seg selv, være seg selv lik, komme til seg selv (igjen), av seg selv, for seg selv, gå for seg selv, være noe for seg selv, i seg selv, gå i seg se...
  • hard

    adjektiv (svært) motstandsdyktig mot trykk, slag, bøyning, rissing eller annen belastning, som ikke er myk, elastisk, ikke gir etter for kroppen (og derfor føles ubekvem), ...
  • verb motta (til eie, som gave), motta som gjenytelse (ved bytte, salg eller som en rettighet), bli tildelt (karakter, vurdering) for faglig prestasjon (uten egen handling) motta, oppn&arin...
  • rett

    substantiv system av lover (og forskrifter, dommer, lovforarbeider o.l.) (i et samfunn), samling av lover (lovregler, lovprinsipper) oppstilt på et visst teoretisk grunnlag, håndheve...
  • trå

    verb sette foten på gulv, jord (som avslutning på skritt, under gåing), sette fot (foran seg, på e.l.), sette foten på, sette, presse foten gjentatte ganger p...
  • glad

    adjektiv som er i lys, opprømt sinnsstemning, som uttrykker glede, livsfrisk, fylt av glede, av lys sinnsstemning, som vekker, bringer glede, som gjøres villig og med glede, som ...
  • rød

    adjektiv som har farge som mer eller mindre ligner blodets (og den del av lysspekteret som avbøyes minst når lys brytes i et prisme), rødbrun, som betegnelse for kobberets ...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 103 av 103 totalt