Det Norske Akademis Ordbok

sitte

sitte 
verb
BØYNINGsatt, sittet, sitting
UTTALE[si`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sitja; jf. sette
BETYDNING OG BRUK
1 
om person eller visse dyr
 være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist
 | til forskjell fra ligge eller stå
EKSEMPLER
  • sitte hardt
  • sitte trangt
  • i sittende stilling
  • katten satt på trappen
SITATER
  • vi har saa ofte sadt alene
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 94)
  • [de] sidder om drikkebordet
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 1 1883)
  • vi sad ved arnens glød en vinterkveld
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 47 1883)
  • den lille hund er stolt når den tør sidde ved sin herres fødder
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 156 1874)
  • [man] sidder i regelmæssig arbejd med sin bog
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 79 1873)
  • gutten har siddet på sin moders fang
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 263)
  • den stol, jeg sidder på
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 49 1896)
  • sidder herr pastoren nu godt?
     (Henrik Ibsen Gengangere 22 1881)
  • sæt dig der, hvor du sad
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 126 1899)
  • jeg sad med skærm over lampen
     (Henrik Ibsen Digte 105 1875)
  • [steinen er] god at sitte og sove paa
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 214 1917)
  • med dialektalt form av presens partisipp
     
    et slikt hus, her er ikke sittendes!
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 71 1915)
     | her er ikke et sted å sitte
  • jeg var så støl [etter jordbærplukkingen] at jeg ikke klarta å sitte på rumpa
     (Oppland Arbeiderblad 20.07.2020/12)
  • folk sat og stod tæt langs væggene
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 56 1919)
  • med formelt subjekt
     
    i haven sad der sort av gamle damer
     (Hans E. Kinck Emigranter 175 1904)
  • nag til det sittende yrke
     (Arnulf Øverland Brød og vin 154 1924)
     | stillesittende arbeid
  • sitte dame i julekuten
     (Per Mork Høstbrand 95 1918)
     | jf. julekut
UTTRYKK
sitte til bords
være i ferd med å spise
  • jf.
     
    min onkel, agent Nielsen, var meget hæftig, og naar han blev opbragt temmelig brutal, især hvis han havde, som man kalder det, siddet godt til bords
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 197)
     | fått mye å drikke
bli sittende
ofte sagt til noen som vil reise seg for å gi plass
  • bli sittende og la meg være den første til bemerke at du er fri, Rakel
     (Elisabeth Dored Pilatus og nasareeren 157 1967)
sitte på kne
ha knærne bøyd ned mot underlaget og baken mot hælene, og overkroppen oppreist
 | jf. på kne
  • kamerat Fjord & kamerat Spyd satt på kne i det andre hjørnet og skreiv sine veggaviser
     (Dag Solstad Roman 1987 259 1987)
sitte på huk
se på huk
  • hun satt på huk og rotet i skolesekken sin og lot som om hun lette etter ei bok
     (Kjersti Scheen Månefeen LBK 1993)
  • en flokk langskjeggede menn som satt på huk på gulvet og studerte Toraen
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 67 1999)
sitte på forundringsstol
se forundringsstol
sitte pal
se pal
sitte hen
se hen
sitte modell
se modell
sitte for noen
sitte modell for noen
  • barna [i den danske kongefamilien] er malt etter fotografier, mens de voksne satt for kunstneren ved flere anledninger
     (side2.no (Nettavisen) 19.11.2013)
sitte på
overført
 ha anbrakt seg sittende oppå (noe) for å hindre at andre får tak i det, nekte å utlevere noe
; tviholde på (noe)
 | jf. sette seg på
  • departementet sitter på saken
     | beholder dokumentene hos seg uten å behandle dem, ekspederer dem ikke videre
  • han sitter på opplysningene
     | bringer dem ikke videre
  • [jeg har] siddet som gnieren sidder på sit låsede pengeskrin
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 188 1886)
sitte på (med noen)
få skyss (med noen)
  • det er kun én [bil] som stopper. Han åpner døra og spør meg om jeg vil sitte på
     (Peter Franziskus Strassegger Stasia LBK 2012)
  • jeg hadde alltid følt meg trygg da jeg satt på med Fredrik, men likavæl var jeg skjelven og kjente håra reise seg på armene mine idet han starta motoren
     (Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
sitte som på nåler
se nål
sitte på baken/rumpa/ræva
se bak
; rumpe
; ræv
sitte på gjerdet
se gjerde
1.1 
om fugl eller mindre dyr
 stå rolig
; være i hvilestilling:
EKSEMPEL
  • myggen sitter på armen din
SITATER
  • [rypesteggen] flaksed kaglende, forskræmt fra den knart, hvor han sad gemt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 9)
  • en ørn, som sad i ensom ro på et brat fjeld
     (Henrik Ibsen De unges forbund 97 1874)
2 
med bestemmelse
 være i nevnte stilling på ridedyr e.l., i sal, i vogn eller annet transportmiddel
 | jf. ri
EKSEMPLER
  • sitte til hest
  • sitte i salen
  • sitte ved roret
  • sitte til rors
     | jf. til rors
SITATER
UTTRYKK
sitte ved/bak rattet
kjøre bil
  • det [er] all grunn til å tro at det er Nils Vallebuss som sitter bak rattet
     (Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 139 2016)
sitte til rors
styre et fartøy ved hjelp av ror
  • Martens satt til rors. Han holdt i rorpinnen med den ene hånd og kring Store-Tea med den andre
     (Tilla Valstad Teodora kommer hjem 160 1935)
sitte på staven
ri på skistaven
; se ri
sitte høyt til hest
også overført
 være svært overlegen
 | jf. hest
  • folket paa Fyksin sitter svært høit til hest i denne saken
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 94 1930)
  • da de kom til Tomter, var de svært høyt til hest. De hadde arbeidet på historien sin fra sted til sted, men nå mente de den var klar
     (Sigurd Hoel Trollringen 257 1958)
sitte fast i salen
se sal
3 
ha en bestemt plass (hvor man vanligvis befinner seg i slik stilling)
EKSEMPEL
  • sitte nederst, bakerst i klassen
SITATER
  • den, der sidder på bispesædet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 311 1873)
     | er biskop
  • De sad en klasse over mig [i instituttet, dvs. på skolen]
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 46 1890)
UTTRYKK
sitte på tronen
være regjerende fyrste, hersker
  • de årene søsteren Maria Tudor satt på tronen
     (Sissel Lange-Nielsen Fra kosteskaft til konebil 84 1970)
  • selv om hun aldri ble satt på tronen, opptrådte hun som Kinas reelle hersker
     (Torbjørn Færøvik Maos rike 411–412 2012)
3.1 
muntlig, overført
 befinne seg
SITATER
  • komponisten sidder i disse sange … til op over ørene i den tyske romantik
     (Edvard Grieg Artikler og taler 112)
  • kjøperne sitter ikke alltid der en helst tror
     (Aftenposten 1937/203/2/5)
4 
om vedvarende tilstand eller handling (med durativt aspekt)
UTTRYKK
sitte og ___
med verbene i samme tempus
 holde på (med noe)
 | se holde
  • sitte og lese
  • [De] sidder og spiller til dans
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 79 1896)
  • brukt for å levendegjøre situasjonen
     
    det sad han selv og fortalte mig
     (Henrik Ibsen Gengangere 40 1881)
  • vi sad og stirred ned
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 330 1904)
  • sitte og pille i maten
     (Gabriel Scott Kilden 137 1918)
  • han sitter og venter på mig
     (Helge Krog Blåpapiret 70 1928)
  • [vi] satt og varmet oss ved peisen
     (Tidens Tegn 1929/150/1/1)
sitte oppe
unnlate å gå til sengs
  • de sitter ofte lenge oppe om kveldene
  • du trenger ikke sitte oppe og vente på meg
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 82 2010)
  • [de] ble sittende oppe … en stund, til de fikk roet seg en smule
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 101–102 2010)
sitte over
1 
især mht. dans
 sitte uten å delta i
 | jf. oversitte
  • hun satt over to danser
  • [hr. Willatz] sat over i sit parti
     (Bernt Lie Mot Overmagt 24 1907)
     | i sitt kortparti
  • på ball er det alltid noen damer som sitter over og ikke får danse
     (Vilhelm Dybwad Retten er satt 5 1937)
2 
overført
 bli værende
  • man kunne på sin billett «sitte over» fra den ene forestilling til den annen
     (St. Hallvard 1974/159)
  • jeg sier ja til mer jobbing og sitter til seint
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 98 2016)
3 
jus, mht. dom
 unnlate å rette seg etter
 | jf. oversitte
4 
jus, om frist, termin e.l.
 ikke overholde
 | jf. oversitte
sitte i bakhånd
kortspill
 | se bakhånd
sitte i forhånd
kortspill
 | se forhånd
sitte i hell
1 
stadig være heldig i kortspill (eller annet spill)
2 
overført
 stadig ha hell med seg (generelt)
4.1 
overført, i faste uttrykk om (varig) eierskap
UTTRYKK
sitte med
ha ansvaret for
; styre
  • jeg sidder med en stor familje
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 147)
sitte inne med
1 
råde over
  • hun satt inne med store kunnskaper
  • Raptus von Rupp er … mer av et all-round-geni som også sitter inne med enorme teoretiske kunnskaper
     (Jon Gisle Donaldismen (2006) 63)
2 
overført
  • den kompakte majoritet som sidder inde med frisindet og moralen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 165 1882)
sitte igjen med (noe)
 | nå sitte tilbake med (noe)
1 
beholde som endelig resultat
  • han solgte skogen, men satt igjen med jorden og husene
  • i en presset bokbransje leter flere forfattere etter muligheter til å sitte igjen med en større andel av inntektene selv
     (dagbladet.no 20.04.2013)
2 
overført
  • tidligere ofte om ugift mor som var forlatt av barnefaren
     
    sitte igjen med skammen
  • fordelen av makten vilde Guiserne løpe av med, … mens hun og kongen vilde sitte igjen med daddelen
     (Irma Gram Catharina av Medici 89 1927)
  • det inntrykk burde en ikke sitte igjen med
     (Verdens Gang 25.11.1946/2)
  • overført
     
    elevene [blir] lett usikre på hva de egentlig skal sitte igjen med av kunnskap
     (nrk.no 21.09.2013)
5 
sette seg
; ta eller finne seg sete
EKSEMPLER
  • vil du ikke sitte?
  • sitt ned og vent litt
     | sett deg
SITATER
UTTRYKK
sitte opp
ta sete på ridedyr i vogn e.l.
sitt!
kommando til hund
6 
ha sete
; være (i en bestemt funksjon)
SITATER
  • [Nils Lykke] sidder i det danske rigsråd
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 17 1874)
  • jeg har nu siddet i thinget siden 1839
     (Henrik Ibsen De unges forbund 82 1874)
     | vært stortingsmann
  • man er oplært i den opfatning nu, at naar man er kommen ind i en bestyrelse, saa skal man sidde der
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 150 (1883))
  • de lange, lyse maaneder, da vi sidde paa stortinget – … der er det godt at sidde
     (Nils Kjær Samlede Skrifter I 101)
  • sitte lagrette
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 88)
     | fungere som medlem i lagrett
UTTRYKK
sitte over
 (etter norrønt sitja yfir i samme betydning)
arkaiserende
 greie med
; styre
6.1 
UTTRYKK
sitte sammen
være samlet til møte
  • kommisjonen satt sammen hele dagen
     | var samlet til møte
retten sitter
retten har møte
det sittende storting
det for tiden samlede storting eller det storting som er valgt for inneværende valgperiode
6.2 
være opptatt med (eller som)
EKSEMPLER
  • sitte på vakt
  • sitte vakt
SITATER
  • der er en tam rovfugl, som sidder vagt over mig
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 184 1899)
  • overført
     
    om kveldene satt hun lenge i telefonen
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 47 2016)
6.3 
ha tilhold
; bo (på et bestemt sted)
SITATER
  • o sad jeg fri paa ti maal jord og hedte bare Peer!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 321)
  • huldren, som sidder i lien derinde
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 50 1883)
  • kongen sad i Nidaros
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 56 1872)
  • [Ragnvald jarl spurte] at vikinger da sad i landene
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 75)
  • [han] sad paa sin gamle ættegaard, gjældfri og trygg
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 357 1904)
  • nu er det mest lap, som sitter paa bunden av de vældige fjordene
     (Nils Collett Vogt Smaa breve fra Finmarken 46 1918)
  • de fremmede kjøbmænd som sat i Oslo om sommeren og handlet
     (Sigrid Undset Kransen 131 1920)
  • Erlend Nikulaussøn sat som kongens landvernsmand og høvding i fæstet paa Vargøy
     (Sigrid Undset Husfrue 237 1921)
  • [han] sat som matador i et av Søgatens vakreste hus
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 105 1923)
     | jf. matador
  • ligge i seteren, sitte på stølen
     (Kristian Østberg Seterbruket i Norge 35 1930)
6.3.1 
overført, med bestemmelse
 være, leve i en bestemt stilling, i bestemte kår
; være situert på en bestemt måte
EKSEMPLER
  • sitte (som) enke
  • sitte godt eller trangt i det
     | ha god eller dårlig økonomi
  • han sitter med en godt lønn
  • han kunne ikke sitte med den store gården lenger
     | ikke eie og drive
SITATER
  • vort fædreland, der sad i blod og taarer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 14)
  • sidde i gjeld
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 103)
  • hun sidder dybt i det med urostifterne
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 72 1874)
     | har nær tilknytning til dem
  • sitte i overflod
     (Gabriel Scott Kilden 36 1918)
  • [en] syk, som sat vanskelig i det
     (Peter Egge Inde i Fjordene 277 1920)
  • hvor let kunde en ikke siddet på isen uden tag over hodet!
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 498 1897)
  • kortspill
     
    vidste jeg bare, hvorledes De sat i kløver … saa vilde jeg sige grand
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 53 1918)
     | hvor gode kort i kløver som De hadde på hånden
UTTRYKK
sitte gjeldfritt
være uten gjeld
sitte husleiefritt
bo uten å ha utgifter til leie (idet man tjener på det hus eller den leilighet man eier)
sitte i uskiftet bo
se bo
sitte på kår
se kår
sitte godt/dårlig i det
ha det økonomisk godt (eller dårlig)
; være godt (eller dårlig) økonomisk situert
  • tross nøysomhet og livslangt slit satt [han] dårlig i det
     (Aksel Sandemose Felicias bryllup 117 1961)
  • min veslesøster som … eide flere bygårder og etter alt å dømme satt godt i det
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
sitte fint i det
 | sitte nett i det
muntlig, ironisk
 være kommet i en vanskelig situasjon
; være havnet i knipe
  • «Du må sette opp hårtoppen din, ellers kan den lange fletten din gjerne henge seg fast i noe, og da sitter du fint i det.»
     (Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen 44 1958)
6.4 
med eller uten bestemmelse
 være fengslet
SITATER
  • [han] sad … hos lensmanden for at afsone [boten]
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 103)
  • dialektalt, med sterk bøyning i perfektum partisipp
     
    han har sat i gjældsfængsel
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 20)
  • sidde under lås og lukke
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 9 1896)
  • han sat for mordbrand
     (Hans E. Kinck Driftekaren 272 1908)
  • jeg har netop siddet paa vand og brød borte i Kragerø
     (Vilhelm Krag Baldevin 38 1925)
  • jeg var også på kant med loven. Jeg har sittet
     (Jens Bjørneboe Blåmann 153 1959)
  • jeg vil faen ikke sitte for dine dumheter
     (Ingvar Ambjørnsen Den siste revejakta 285 1983)
UTTRYKK
sitte inne
sitte i fengsel
  • han hadde sittet inne da han ikke kunne betale bidrag for sine barn utenfor ekteskap
     (Gisken Wildenvey Kjærlighet varer lengst 72 1975)
6.5 
med bestemmelse
 være uvirksom
; ikke foreta seg noe
SITATER
  • [jeg må] sidde her som en skamskudt storfugl
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 97 1896)
  • det er ansvar med aa sitte hjemme [og ikke stemme ved valg]
     (Nationen 1931/240/5/3)
     | jf. hjemmesitter
UTTRYKK
sitte på stas
se stas
sitte med hendene i fanget
 | foreldet sitte med hendene i skjødet
være uvirksom
  • så var det bare å sitte med hendene i fanget og se seg om
     (Lise Børsum Fange i Ravensbrück 34 1946)
  • få i gang noe action selv, ikke sitte der med hendene i fanget og vente på Mannens neste trekk
     (Morten Jørgensen Bank 153 1998)
sitte overhørig
se overhørig, jf. også sitte over
sitte igjen
1 
skolevesen
 bli tilbake etter skoletid (som straff)
  • hele klassen skal sitte igjen! hyler han. Forstått?
     (Olav Angell Oslo i skumring 154 1991)
  • jeg måtte sitte igjen en gang på ungdomsskolen for å ha kastet snøball
     (Halden Arbeiderblad 19.07.2013/3)
2 
skolevesen, om eldre forhold
 bli tilbake på et klassetrinn og ikke få lov til å bli flyttet opp til neste
3 
overført
 være igjen (mens én eller flere nærstående er død(e))
  • kona sitter igjen med tre små barn
     | som enke
  • du [skulle] sidde igen som den hedengangne opfinders velhavende enke
     (Henrik Ibsen Vildanden 164 1884)
6.6 
med bestemmelse, om person eller dyr
 være i en stilling som det er vanskelig eller umulig å komme løs av
SITATER
  • [det] var klart, at jeg sad i over begge ørene
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 523)
     | var uhjelpelig forelsket; jf. øre
  • snart sidder du fangen i nettet!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 15)
  • sidder han i myren, må vi drage ham op
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 59)
UTTRYKK
sitte i saksen
se saks
sitte fast
1 
ikke kunne komme løs
  • dialektalt, med sterk bøyning
     
    [elgen] har sat fast i sneen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 62)
2 
overført
 ikke kunne komme videre
  • operasangerinnen … ble sittende fast på flyplassen i Frankfurt på grunn av dårlig vær
     (VG 29.04.1961/10)
  • [de] satt fast i bilkø
     (Liv Køltzow April/November 91 1983)
3 
overført
 ikke komme videre i en forklaring, utredning e.l. fordi man har innviklet seg i selvmotsigelser, utelatelser e.l.
sitte der
med trykklett der
 være (brakt) i en vanskelig situasjon
; være (gjort) rådløs eller hjelpeløs
  • nå kan du sitte der
     | (sagt hånlig til en som ved egen uforsiktighet eller dumhet er kommet opp i vanskeligheter)
  • saa sad vi der
     (Vilhelm Krag Baldevin 79 1925)
7 
være festet, ha plass (på et bestemt sted eller en bestemt måte)
EKSEMPLER
  • gikten sitter i hoften
  • nøkkelen sitter i låsen
  • maling som sitter
     | ikke løsner, flaker av
SITATER
  • hallingdølens knivblad sad løst i hans slir
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 132)
  • den ring, som sidder på din finger
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 162)
  • endnu sidder kransen i mit hår
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 286 1873)
  • mynten sidder ikke løs hos os rige folk
     (Henrik Ibsen En folkefiende 209 1882)
  • der kan sidde mærkværdige hoder på [kjøterne] iblandt
     (Henrik Ibsen En folkefiende 218 1882)
  • loven sidder på knivens spids
     (Henrik Ibsen Digte 136 1875)
  • salsdøren var laast, og nøglen sad i udvendig
     (Amalie Skram Samlede Værker II 416)
  • der sitter et par glugger høit oppe som vinduer
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 192 1910)
  • og slik en styg kjæft, som der sat paa ham
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 118 1919)
  • et levenfjæs sat der paa ham
     (Sigrid Undset Jenny 210 1911)
UTTRYKK
vite hvor esset sitter
kortspill
 vite hos hvilken av spillerne esset finnes
sitte langt inne
overført
 være vanskelig å oppnå, uttrykke
; ikke komme lett
  • innrømmelsen, erkjennelsen, tilgivelsen satt langt inne
  • avtalen, seieren satt langt inne
  • [Fatter] planla et spørsmål. Et helt konkret spørsmål. Det pleide å sitte langt inne
     (Sverre Knudsen Munn til munn 106 1996)
  • pengene satt langt inne før årsrapporter med feite plusstall for byens kremmere ble presentert
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
  • Gustav tenker seg om og svelger. Dette sitter langt inne
     (Harald Rosenløw Eeg Yatzy 32 2004)
  • en beklagelse sitter langt inne
     (aftenposten.no 16.02.2013)
  • hun har gledet seg til denne turen, selv om det sitter langt inne for henne å innrømme det
     (Trude Marstein Så mye hadde jeg 310 2018)
7.1 
være plassert, arrangert (på en bestemt måte)
EKSEMPLER
  • øynene satt tett
  • svulsten satt dypt
SITATER
7.1.1 
om klær
 passe
EKSEMPEL
  • drakten sitter
SITATER
  • klærne sat godt paa ham
     (Peter Egge Inde i Fjordene 332 1920)
  • klærne sitter ikke som de skal
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 93 2016)
7.2 
overført
 være fast eller festet
EKSEMPLER
  • banke i en spiker så den sitter
  • skiene sitter ikke
     | glipper
  • skuddet satt i blinken
SITATER
  • der var så grundt at båden blev siddende et godt stykke fra stranden
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 120 1897)
  • [snøen var] så hård, pulken «satt» ikke
     (Jens Hagerup Juvi 39 1928)
     | fikk ikke feste, tak i snøen
UTTRYKK
sitte fast
være fast eller festet
  • bilen satt fast i en snøfonn
  • [pistolen] sidder så fast, så fast [i hennes hånd]
     (Henrik Ibsen Vildanden 241 1884)
  • overført
     
    ordene sidder ham fast i halsen
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 175)
7.2.1 
overført
 ha virkning
; ramme
EKSEMPLER
  • turen sitter i bena ennå
  • siste akt satt som den skulle
  • replikken satt godt
SITAT
  • en replikk satt og jeg høstet latter
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 164 2009)
UTTRYKK
sitte i
fortsatt ha virkning
; henge igjen
  • forkjølelsen satt lenge i
  • togturen sitter i kroppen
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 208 2016)
7.2.2 
overført, om egenskap, følelse, inntrykk e.l.
 finnes (hos, i) og ikke la seg fjerne, utrydde
; være rotfestet (hos, i)
SITATER
8 
transitivt, især om person
 frembringe ved å innta hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist
EKSEMPEL
  • sitte hull på buksen
8.1 
med bestemmelse
 bringe i en bestemt tilstand ved å innta slik stilling
EKSEMPLER
  • sitte ned en sofa
  • sitte i stykker en stol
SITAT
  • Even … satte sig på Grønvoldbakken mot elven på et sted, hvor han ikke sat ned græsset
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 13)
UTTRYKK
sitte noe av
foreldet, eufemistisk
 utsone med fengselsopphold
  • sitte av en bot
  • efterpaa sat jeg al moroen av
     (Hans E. Kinck Driftekaren 27 1908)
8.2 
med refleksivt objekt
EKSEMPEL
  • sitte seg trett
     | bli trett ved å befinne seg i slik stilling i lengre tid