Det Norske Akademis Ordbok

sluke

sluke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLslukte, slukt, sluking
preteritum
slukte
perfektum partisipp
slukt
verbalsubstantiv
sluking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk slūken
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
få i seg (mat) grådig, raskt, uten å tygge
; spise, drikke i all hast
1.1 
ufrivillig (komme til å) svelge
1.2 
overført
 uttale utydelig eller helt sløyfe (ord, lyd)
2 
overført
 (med selvovervinnelse, beherskelse) måtte finne seg i (noe ubehagelig, ydmykende eller kjedelig)
; godta
3 
overført
 ta over (landområde, areal)
; legge under seg
; erobre
3.1 
begjærlig ta opp i seg (som inntrykk)
; betrakte, lytte til eller lese med stor iver, nysgjerrighet
4 
overført
 ta (helt) opp i seg
; la forsvinne i seg
; tilintetgjøre
4.1 
legge beslag på, oppta (en persons krefter, tid eller interesse)
4.2 
(i høy grad) kreve eller forbruke(råstoff, arbeidskraft, energi, penger)
1 
få i seg (mat) grådig, raskt, uten å tygge
; spise, drikke i all hast
EKSEMPEL
  • sluke maten
SITATER
UTTRYKK
sluke noe rått
se rå
sluke med hud og hår
se hud
1.1 
ufrivillig (komme til å) svelge
EKSEMPEL
  • sluke luft
SITAT
  • [han] hadde været saa længe under, at han maatte ha slukt en masse vand
     (Peter Egge Inde i Fjordene 157 1920)
1.2 
overført
 uttale utydelig eller helt sløyfe (ord, lyd)
EKSEMPEL
  • sluke ordene
SITAT
  • en tunge som ikke så lett kunne uttale det jeg ville si uten å mumle eller sluke ordene
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 72–73 2019)
2 
overført
 (med selvovervinnelse, beherskelse) måtte finne seg i (noe ubehagelig, ydmykende eller kjedelig)
; godta
 | jf. fordøye
SITATER
  • [Mozarts C-dur-kvartett] indeholder … dristige kromatiske virkninger, som selv liberale musikere på hans tid ikke var istand til at sluge
     (Edvard Grieg Artikler og taler 158)
  • [de] må sluge uvedkommende pjat
     (Gabriel Finne To Damer 146 1891)
  • som begrep betraktet er vel allerede «sympatisk evne» noget av en vanskapning, men vi sluker den
     (Samtiden 1934/671 Arnulf Øverland)
     | fra artikkelen «Den kolde intellektualist og de dypere livsverdier»
UTTRYKK
sluke/svelge en kamel
se kamel
3 
overført
 ta over (landområde, areal)
; legge under seg
; erobre
SITATER
  • i vest ble deler av Thailand slukt av den nye kongen
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • [jeg måtte] finne ut om [stien] fortsatt fantes, eller om den for lengst var forsvunnet, dekket av gress og mose, slukt av landskapet rundt
     (Torbjørn Ekelund Stiens historie 24 2018)
3.1 
begjærlig ta opp i seg (som inntrykk)
; betrakte, lytte til eller lese med stor iver, nysgjerrighet
EKSEMPLER
  • sluke noens ord
  • sluke romaner
SITATER
  • alt at sluge, alt at fatte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 482)
  • man skal ej læse for at sluge
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 125)
     | lese raskt og overfladisk
  • [han] slugte ligefrem de smaa sider [i boken]
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 52 1900)
  • noen av elevene grep arket øyeblikkelig med dirrende hender og prøvde å sluke sidens innhold
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 378 1954)
UTTRYKK
sluke med øynene
betrakte begjærlig
  • vild var Erna, men ikke av [Erik,] det var Fearnley Jensen hun slukte med øinene
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 135 1927)
ha slukt all verdens visdom
ofte ironisk, om person som innbiller seg å være kunnskapsrik og belest
4 
overført
 ta (helt) opp i seg
; la forsvinne i seg
; tilintetgjøre
 | jf. oppsluke
SITATER
  • hende, hvis unge liv da graven maatte sluge
     (Andreas Munch Sorg og trøst 76 1856)
  • [dypet] sluger både dig og os!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 6)
  • jeg vil at De skal i Dem sluge, hvad Deres samfund ej kan bruge
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 216)
  • de var så dybmørke alle ting herinde, ligesom sod sluget de i sig lyset
     (Gabriel Finne To Damer 124 1891)
  • kvelder og netter slukes av utallige prosjekter
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
4.1 
legge beslag på, oppta (en persons krefter, tid eller interesse)
 | jf. oppsluke, altoppslukende
SITATER
  • [oppfinnelsen] vilde sluge min sidste livskraft
     (Henrik Ibsen Vildanden 164 1884)
  • byens kvinder, unge og gamle, [er] slugt af foreninger
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 40)
  • gården slukte henne, arbeidet vekslet med årets tider, det ene tok det annet, og det var aldri stans
     (Hulda Garborg Grågubben 2 1925)
4.2 
(i høy grad) kreve eller forbruke(råstoff, arbeidskraft, energi, penger)
EKSEMPLER
  • ovnen sluker mye ved
  • byggeprosjektet har slukt mange penger
  • biler som sluker bensin
SITATER
  • [det er] de elektrokemiske industrier som sluker mest kraft
     (Morgenbladet 1930/263/1/1)
  • lange pludderhoser som kunde sluke opptil hundre alen silketøy
     (Trygve Width Eventyrlyst 45 1944)