Det Norske Akademis Ordbok

svelge

svelge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsvelget, svelget, svelging
preteritum
svelget
perfektum partisipp
svelget
verbalsubstantiv
svelging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sve`lgə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt svelga, svelgja, jf. også dialektalt svelgje; i denne betydningen etter tysk schwelgen
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
presse (særlig mat, drikke) fra munnhulen ned i spiserøret ved hjelp av muskelbevegelse i svelget
1.1 
brukt absolutt
1.2 
ufrivillig (komme til å) sluke
1.3 
overført
 oppsluke
; fortære
1.4 
tvinge tilbake, undertrykke (frembrytende gråt, sukk e.l.)
1.4.1 
overført
 holde tilbake, beherske (utbrudd av hissighet, vrede ord e.l.)
1.4.2 
overført
 (måtte) bite i seg, finne seg i, gå med på
1.5 
under frembrytende gråt eller sterk forlegenhet gjøre muskelbevegelser i svelget
2 
overført
 (kunne) nyte, fråtse i, glede seg over (mat og drikke, livets goder) i rik overflod
1 
presse (særlig mat, drikke) fra munnhulen ned i spiserøret ved hjelp av muskelbevegelse i svelget
 | jf. sluke
EKSEMPEL
  • svelge spytt
SITATER
  • [han] holdt hovedet lidt bagover med den sidste draabe i munden, svælgte den saa
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 194)
  • japser svelget jo småfisk og slanger levende
     (Morten Jørgensen Kongen av København 316 1997)
  • man må ha svelget maten før man drikker
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
1.1 
brukt absolutt
EKSEMPEL
  • ha vondt for å svelge
SITAT
  • hun hikstet og stammet og svelgde
     (Magnhild Haalke Åkfestet 25 1936)
1.2 
ufrivillig (komme til å) sluke
EKSEMPEL
  • svelge en knapp
1.3 
overført
 oppsluke
; fortære
SITATER
  • havet vil en svælge
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 208)
  • [hun] trykker lua så langt ned at den svelger halve trynet hennes
     (Camilla Sandmo Jente (17) ikke savnet 139–140 2021)
1.4 
tvinge tilbake, undertrykke (frembrytende gråt, sukk e.l.)
SITATER
  • [han] svelgjer gråten
     (Magnhild Haalke Dagblinket 114 1937)
  • [hun] svelget et litet bittert suk
     (Gabriel Scott Emanuel 112 1922)
1.4.1 
overført
 holde tilbake, beherske (utbrudd av hissighet, vrede ord e.l.)
SITAT
1.4.2 
overført
 (måtte) bite i seg, finne seg i, gå med på
EKSEMPEL
  • svelge en fornærmelse
SITATER
  • [han må] svelge den ene ydmygelse efter den anden
     (Hans E. Kinck Italienere (1926) 53)
  • jeg drikker og drikker og svælger min kval
     (Arne Garborg Trætte Mænd 8 1891)
     | prøver å skylle den ned
  • han [har] ennå ikke helt … svelget skuffelsen over hvordan gjensynet ble
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
1.5 
under frembrytende gråt eller sterk forlegenhet gjøre muskelbevegelser i svelget
SITATER
  • han gisped, svælged, snapped efter ordet
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 211)
  • [han] lukket øynene og svelget tungt før han rensket stemmen
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
2 
overført
 (kunne) nyte, fråtse i, glede seg over (mat og drikke, livets goder) i rik overflod
SITATER
  • [jeg har] siddet og svælget ved det bugnende taffel
     (Henrik Ibsen Vildanden 65 1884)
  • farten nedad livets elv er ingen leg, er ej at nyde, svælge
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 146 1873)
  • dialektalt
     
    den som hadde hatt en Olaf med blått blikk som en kunne svelgje måneskinn sammen med
     (Inger Hagerup Ut og søke tjeneste 24 1968)