Det Norske Akademis Ordbok

fotgjenger

fotgjenger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fotgjengeren, fotgjengere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fotgjengeren
ubestemt form flertall
fotgjengere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fo:`tjeŋər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd -gjenger
BETYDNING OG BRUK
person som går til fots på gate, vei
 | nå især til forskjell fra bilist, bilfører, syklist e.l.
SITATER
  • nu gjorde jeg en vandring, der vil vise, at jeg var en god fodgænger
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 145)
  • man glæder sig over den hensynsfuldhet, hvormed fotgjængere forsigtig undgaar at traa paa unge herrer, som ubekymret om hesteben og vognhjul sover middag til alle dagstider med hodet paa fortougskanten og benene langt ut i kjørebanen
     (Nils Kjær Siste epistler 33 1924)
  • en fotgjenger på prærien er noe mystisk
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 296 1931)
  • hovedveien var en trafikkmaskin som ikke tillot fotgjengere å krysse
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
  • fotgjenger Gudleik Knotten er skinn- og benfri, har uryddig gangsett med sidesleng og bærer vadmelsdress med «Viking stoppdekkmønster» bak
     (aukrust.no 2014)
UTTRYKK
bli fotgjenger
muntlig, i avisspråk, brukt (eufemistisk) for å uttrykke at noen har blitt fratatt førerkortet av politiet
  • bilisten må finne seg i å bli fotgjenger en stund framover
     (Oppland Arbeiderblad 10.12.1975/5)
  • tenåring ble fotgjenger etter råkjøring
     (Nye Troms 20.08.2020/13)