Det Norske Akademis Ordbok

vite

vite 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvet, visste, visst
presens
vet
preteritum
visste
perfektum partisipp
visst
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vita; jf. også vitende og vett
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til
; ha (fått) rede på
; være klar over
; ha peiling på
; kjenne
; ane
1.1 
litterært, i adjektivisk, presens partisipp
 livserfaren
; kunnskapsrik
1.2 
med substantiv som objekt
1.2.1 
kjenne til
; være orientert om
1.2.2 
ha (noe som man vil, skal, må arbeide mot) klart for øye
1.3 
være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte)
; være klar over (det sanne, egentlige, virkelige forhold)
1.3.1 
brukt i etterhengt setning hvor den talende på en høflig måte minner en annen om noe han kanskje ikke er oppmerksom på eller har glemt
1.3.2 
brukt i presens for å innlede spørsmål
 (kunne) gjette, tenke seg
1.4 
brukt i edlignende, faste uttrykk hvor man tar Gud eller annen makt til vitne på en påstand er sann eller riktig
1.5 
brukt i setning hvor ord for guddom eller annen (overnaturlig) makt er subjekt, for å angi at det ikke står i menneskelig makt å kunne si noe bestemt om det som uttrykkes i en tilknyttet setning
2 
være innviet i, ha kjennskap til (noe hemmelig, farlig, mistenkelig e.l.)
2.1 
litterært, om utseende, uttrykk
 røpe, fortelle (at man ser, skjønner noe som skal være hemmelig e.l.)
2.2 
(gjennom egen erfaring, opplevelse) ha (fått) kjennskap til (noe som man tidligere ikke har opplevd, prøvd)
2.3 
brukt i faste forbindelser for å angi at man selv ikke tør eller kan si noe bestemt om noe tvilsomt, uklart
3 
kjenne til (og kunne orientere andre om)
3.1 
kjenne til (og kunne hjelpe andre eller seg selv med noe som kan være en utvei, løse en vanskelighet e.l.)
3.2 
litterært, med refleksivt indirekte objekt
 kjenne til (og sette sitt håp, sin lit eller fortrøstning til)
3.3 
kjenne (og ha klart for seg hvor og hvordan man skal oppsøke og finne)
3.4 
kunne tenke seg, kunne komme på (noe av en bestemt karakter eller beskaffenhet)
4 
være helt sikker på eller overbevist om (det faktiske i noe)
4.1 
med objekt (også refleksivt)
 være helt trygg eller sikker på (at den eller det som beskrives ved objektet, er i en tilstand eller stilling som blir uttrykt gjennom et tilknyttet predikativ eller preposisjonsfrase)
4.2 
på forhånd (kunne) ane, forestille seg (noe som tilhører fremtiden)
4.3 
være fullstendig på det rene med, klar over (at noe kommer til å utvikle seg i en bestemt retning, ende på en bestemt måte)
5 
ha kunnskap (om), forstand (på), innsikt (i bestemt(e) emne(r) eller forhold)
; være kyndig i
5.1 
(gjennom kjensgjerninger, bevis) ha sikkerhet for (at en mening, påstand, hypotese er riktig)
5.2 
litterært, brukt for å minne om eller hentyde til noe som en annen (burde) forutsettes å ha kunnskap om eller lærdom i
6 
ha vett, forstand til å kunne velge, avgjøre eller bestemme
; ha forstand på
6.1 
med infinitiv
 forstå, greie, klare (å gjøre eller oppnå noe bestemt)
6.2 
kunne (forklare, fortelle, opplyse noe med grunnlag i kunnskaper, lærdom, innsikt)
6.3 
(kunne) forstå eller avgjøre hvor man skal gå, hvordan man skal gripe noe an e.l.
6.4 
i faste uttrykk
 tenke, mene, gå ut fra (med grunnlag i sin innsikt i, sitt kjennskap til eller sin vurdering av noe eller noen)
; forstå
; skjønne
6.5 
med nektelse
 være (helt) klar over, fatte, forstå betydningen eller rekkevidden (av noe)
6.5.1 
kunne si eller avgjøre sikkert
6.5.2 
i passiv
 la seg avgjøre eller fastslå med sikkerhet
6.5.3 
mest brukt i etterhengt setning som knyttes til utsagn, dom eller vurdering i foregående setning
 forstå, kunne se hva man skal tro, mene eller si
6.6 
mest muntlig, brukt i (relativ)setning knyttet til et substantiv eller pronomen, når man ikke vil nevne noe(n) ved navn, men nøyer seg med å hentyde
7 
litterært, bare i fast uttrykk
1 
ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til
; ha (fått) rede på
; være klar over
; ha peiling på
; kjenne
; ane
EKSEMPLER
  • du må vite, du skal vite
     | innprentende
  • det skal du vite
  • vet du resultatet?
  • han lot meg vite at han ikke var interessert
SITATER
  • gutten Jesus [ble] igjen i Jerusalem, og hans foreldrene visste ikke om det
     (Luk 2,43)
     | 2011: uten at foreldrene visste om det
  • hvem ved noget pålideligt om Maximos?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 31 1873)
  • aldrig vidste jeg før, at grosserer Werle havde nogen søn
     (Henrik Ibsen Vildanden 2 1884)
  • er Frida alt rejst! Ved De det visst?
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 222 1896)
  • fruen, som han vidste laa syg
     (Amalie Skram Samlede Værker II 618)
  • jeg vidste ikke engang, at De søgte Dem bort
     (Nils Kjær Det lykkelige valg 86 1913)
  • jeg visste ikke at damen bodde i Harlem
     (Agnar Mykle Alter og disk 23)
  • de visste ikke hvor de var og hadde ingen ting å navigere med
     (Tom Lotherington Wildenvey 87 1993)
  • der nede sørger de ikke [over sine døde] De vet ikke hva sørging er for noe engang
     (Bjarte Breiteig Surrogater 12 2000)
UTTRYKK
gadd vite
se gidde
jeg vet det
muntlig, brukt som bekreftende svar
 jeg kjenner til det du sier
; jeg har oppfattet det du sier
  • «Jeg sover,» mumlet far. «Ja, jeg vet det,» sa Ole Aleksander
     (Anne-Cath. Vestly Ole Aleksander får skjorte 13 1955)
  • uten objekt etter engelsk I know
     
    Rut: Jeg er så lei meg – er du der, Inger? – jeg er så … lei meg. Og Inger: Jeg vet
     (Runo Isaksen Stylitten 5 2004)
vite beskjed (om)
ha kunnskap om, kjennskap (til)
 | jf. beskjed
  • det [synes] derfor rimelig å hente råd hos eksperten som vet beskjed om sjelelige mekanismer
     (Trond Berg Eriksen Helse i hver dråpe (2000) 192)
vite om
ha kjennskap til eller kunnskap om
  • jeg trodde du visste (om) at han var død
  • ingen må få vite noe om det
  • jeg [Gud] vet om dine gjerninger
     (Åp 2,19)
  • hun hadde … to kjærester som ikke visste om hverandre
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
vite av
1 
oftest i nektende uttrykk
 være kjent med
; ha stiftet bekjentskap med
2 
oftest i nektende uttrykk
 kjenne bruken eller nytten av
  • man spiste rigtignok med kniven og vidste ikke af sølvgafler
     (Jonas Lie Den Fremsynte 112 1873)
3 
oftest i nektende uttrykk
 kjenne til (gjennom personlig erfaring eller opplevelse)
; oppleve
  • jeg har faaet tanker og ideer, som jeg aldrig før vidste af
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 456)
  • aldrig havde jeg vidst af svimmelhed
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 118 1917)
  • det var den bedste stund, jeg har vidst af
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 113 1909)
  • jf.
     
    så lenge visste man ikke vondt av i verden
     (Carl Vestaberg Rev 64 1929)
4 
oftest i nektende uttrykk
 høre tale om
; tillate eller gå med på
; finne seg i
  • jeg vil paa ingen maade vide af det
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 34)
  • vi vil ikke vite av at du sager veden vores og sliter dig ut
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 212 1917)
  • jeg har sagt dig, Doris, jeg vil ikke vite av den tonen
     (Sigrid Undset Vaaren 10 1914)
5 
oftest i nektende uttrykk
 ha noe å gjøre med
  • kanonerens vedskjul vilde han ikke mere vide af!
     (Jonas Lie Gaa paa! 206 1882)
  • du vilde jo ikke vide af hende nogen steds i huset
     (Henrik Ibsen Vildanden 236 1884)
  • hvorfor vil ingen vite av mig
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 255)
  • der fandtes mer menneskelighet hos [Ole Monsen Nerland] end hos mangen en av dem, som ikke vilde vite av ham
     (Peter Egge Inde i Fjordene 138 1920)
6 
oftest i nektende uttrykk
 legge merke til, være klar over, sanse
; være seg bevisst
; ha klar bevissthet eller erindring om
  • jeg vet ikke av at jeg har gjort noe galt
  • er du kommen? Det vidste jeg ikke af; jeg var så opta’t
     (Henrik Ibsen Vildanden 117 1884)
  • slikt sitter i et stakkars mandfolk selv om han ikke vet av det
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 69)
  • Simon visste ikke av at han skjulte sit ansigt ned i sine hænder
     (Sigrid Undset Husfrue 479 1921)
  • det er det siste jeg vet av at jeg hørte den natten
     (Dagbladet 1929/32/1/2)
7 
ane det minste om (noe)
; få ringeste nyss eller mistanke om (noe)
 | jf. før man vet ordet av det
  • en kan bli’ gjort til nar, før en ved af det
     (Henrik Ibsen En folkefiende 43 1882)
(ikke) vite av seg
især i nektende uttrykk
 være (i slik fysisk eller psykisk tilstand at man er) klar over hva man gjør eller sier
; være fra seg
før man vet ordet av det
se ord
skulle (bare) vite
brukt for å gi uttrykk for at en ikke vil fortelle eller røpe noe som ville ha interesse for en annen
så/nå vet ___ det
brukt å for å meddele (pinlig, ubehagelig, kjedelig) opplysning, sannhet e.l.
; brukt etter setning som på åpen, ettertrykkelig måte meddeler (pinlig, ubehagelig, kjedelig) opplysning, sannhet e.l.
  • det står om liv og død her. Nu ved De det
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 191 1899)
  • siger du det til nogen, Gunnar, saa siger jeg, det er ikke sandt, nu ved du det!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 402)
  • Deres forfængelighed [kunne ikke] taale, at jeg blev formand, da Mordtmann gik af: nu ved De det!
     (Alexander L. Kielland Fortuna 231 1884)
  • han blir ikke surrete av en oppstiver i ny og ne. Så veit du det
     (Dag Solstad Krig 1940 56 1978)
vel vitende (om)
helt klar over
; fullstendig på det rene med
  • De [forfølger] urokkelig Deres forehavende, vel vidende at en statsborger ikke blot bør have sin egen kommune for øje
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 196 1877)
  • hu er hjemme når jeg er hjemme, løy jeg, vel vitende om at det bare var problembarn som hadde mødre i arbeid
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn 174 2009)
1.1 
litterært, i adjektivisk, presens partisipp
 
vitende
 livserfaren
; kunnskapsrik
SITAT
  • naive idealister gaar tilgrunde naar de gifter sig med saa kloke, saa vidende, saa oprigtige og naturlige kvinder som du
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 243 1930)
1.2 
med substantiv som objekt
1.2.1 
kjenne til
; være orientert om
SITATER
  • ved du forliget?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 99)
  • saa skulde dine forældre, hele bygden vide vor forlovelse
     (Carl Theodor Caspari Vildren 6 1905)
1.2.2 
ha (noe som man vil, skal, må arbeide mot) klart for øye
SITATER
  • jeg ved mit hverv
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 39)
  • [dette musikkverk] er skrevet av en mann som vet sitt mål
     (Nationen 1940/30/2/7)
1.3 
være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte)
; være klar over (det sanne, egentlige, virkelige forhold)
EKSEMPEL
  • du vet hvordan folk er
SITATER
  • jeg [Paulus] visste ikke at han var øversteprest
     (Apg 23,5)
  • glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det
     (Hebr 13,2)
  • Kvinnen: «… Vi er grandfolk.» – Peer Gynt: «Så? Det er mer, end jeg ved.»
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 101)
  • mod skønhed hungrer tiden. Men det ved ej Bismarcks viden
     (Henrik Ibsen Digte 162 1875)
  • hun visste at han var og blev ødsel
     (Sigrid Undset Husfrue 281 1921)
  • det er et renslig valg jeg arbejder for. Det ved De best
     (Nils Kjær Det lykkelige valg 107 1913)
  • vêd han ikke hvad det er for en dag imorgen?
     (Nils Kjær Det lykkelige valg 126 1913)
  • du veit du ikke skal sitte under trær når det tordner?
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 67)
UTTRYKK
for alt (det) ___ vet
 | for det ___ vet
etter det (noen) kjenner til
; så vidt (noen) vet
så vidt ___ vet
etter det (noen) kjenner til
; for alt (noen) vet
 | jf. så vidt
så mye/meget/vidt ___ vet det
muntlig, brukt for å forsterke utsagnet
  • – Det er ingen som bryr sig om denne gjeipen din så mye du vet det
     (Magnhild Haalke Allis sønn 96 1935)
  • vi vil ikke skilles hverken Dondi eller jeg, så vidt du vet det
     (Cora Sandel Kjøp ikke Dondi 120 1958)
  • Gunnar er ikke noen okse, så vidt du vet det, sa jeg forarget
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 100 1958)
bare så ___ vet det
ta det til etterretning
1.3.1 
brukt i etterhengt setning hvor den talende på en høflig måte minner en annen om noe han kanskje ikke er oppmerksom på eller har glemt
SITAT
1.3.2 
brukt i presens for å innlede spørsmål
 (kunne) gjette, tenke seg
SITATER
  • da jeg så skynder mig efter de andre, – ved du så, hvad jeg finder i vejkanten?
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 160 1890)
  • ved Dere hvad Dere ligner paa en prik!
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 146 1901)
  • – Vet du hva jeg pleide å gjøre når jeg kjedet meg på jobben?
     (Tove Nilsen Amazonaspornografen 116 1991)
1.4 
brukt i edlignende, faste uttrykk hvor man tar Gud eller annen makt til vitne på en påstand er sann eller riktig
SITATER
  • Gud ved, hans føring var ikke stor
     (Henrik Ibsen Digte 89 1875)
  • poetisk er det ialfald; det veed Gud!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 385)
  • Gud skal vide, det faldt mig tungere end tungest at gi’ slip på dig
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 2 1890)
  • Vorherre skal vide, vort publikum er intet mindre end kræsent!
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 47)
  • der blev da farve paa sneen, det skal Vorherre vide!
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 263 1903)
  • himmelen må vite, hvordan det skulde gått oss, om vi ikke hadde kjent doktor Freytag
     (Cora Sandel Alberte og friheten 259 1931)
  • «Vårherre må vite hvad det skal bli av de derre to villgjeitene mine? …»
     (Lars Hansen Keiserlosen 180 1935)
  • pokker må vite hva hun hadde ment
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 37 1956)
UTTRYKK
fanden vet
se fanden
1.5 
brukt i setning hvor ord for guddom eller annen (overnaturlig) makt er subjekt, for å angi at det ikke står i menneskelig makt å kunne si noe bestemt om det som uttrykkes i en tilknyttet setning
SITATER
  • paa Ringerige skal der være en lensmand, som har en mængde antikke sager: borde, speile, stole og Gud veed alt
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 265 (1847) Jørgen Moe)
  • Gud ved, hvad Monsen på Storli vil sige
     (Henrik Ibsen De unges forbund 163 1874)
  • Gud ved hvor rig han er
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 40)
  • haugafolk og huldre og Gud veed hvad alt det heder
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 243)
  • Hedvig: «Tror du, de sidder ved middagsbordet endnu?» – Gina: «Vor herre ved; det kan såmænd gerne hænde, det.»
     (Henrik Ibsen Vildanden 49 1884)
  • pokker ved, hvad hænder det [manuskriptet] er faldet i
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 190 1890)
  • lejetjener Jensen: «Er det kanske sandt, som folk siger, at der er noget imellem dem?» – Pettersen: «Fan’ véd.»
     (Henrik Ibsen Vildanden 2 1884)
  • Gud vet hva han kunne ha funnet på
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 18 1998)
  • omliggende konvensjoner og middelmådige persongallerier spiller kun rollen som mer eller mindre tilfeldige manifestasjoner, symboler eller «knagger » for et vagere ubehag, en kreativitet, et opprør, gud vet hva
     (Hanne Andrea Kraugerud Halvt avmektig i lenestolen 85 2006)
UTTRYKK
gudene skal/må vite
 | gudene vet
se gud
2 
være innviet i, ha kjennskap til (noe hemmelig, farlig, mistenkelig e.l.)
SITATER
  • ingen må få vite noe om det oppdraget jeg [kongen] har gitt deg [David] å utføre
     (1 Sam 21,2)
  • jeg spør Dem, har De vidst noget?
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 103 1879)
  • jeg har ikke vidst et ord om sligt noget før nu
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 177 1896)
UTTRYKK
være/bli vitende om
(få) vite
  • [tøsen] er vidende om mammesellens desperate beslutning
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 416)
  • jeg [blir] kanske mistænkt for at have været vidende om din forbryderske handling
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 159 1879)
  • hun der kan nu vel aldrig holde mund med det som hun blir vitende om
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 170 1925)
2.1 
litterært, om utseende, uttrykk
 røpe, fortelle (at man ser, skjønner noe som skal være hemmelig e.l.)
SITAT
  • vilde Fremmings smil som visste saa meget, forfølge hende?
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 213 1930)
2.2 
(gjennom egen erfaring, opplevelse) ha (fått) kjennskap til (noe som man tidligere ikke har opplevd, prøvd)
SITATER
2.3 
brukt i faste forbindelser for å angi at man selv ikke tør eller kan si noe bestemt om noe tvilsomt, uklart
EKSEMPLER
  • hva vet jeg?
     | jf. hva
  • hvem vet?
  • nei, vet du hva!
     | hør nå her, slutt å tøyse
  • han unnskyldte seg med familiebesøk, avtaler og jeg vet ikke hva
SITATER
  • hvis ikke det [å bruke poesien i politikkens tjeneste] i enhver forstand vilde være fornedrelse, saa ved jeg ikke
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 106 (1834) Jørgen Moe)
  • er ikke dette [Wergelands fremstøt for å få stanset salget av en viss bok] et træk av falskt demagogie, saa veed ikke jeg
     (Morgenbladet 23.09.1836/2/1)
     | innsendt
  • til de misfornøjede er I [fru Inger] derimod bunden ved landsmandskabet, og, – hvem ved, – måske også ved et eller andet hemmeligt bånd
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 66 1874)
  • først sætter han ondt blod i bønderne, lover dem bistand og hvad veed jeg altsammen
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 152)
  • [kjoler] med en skulderbredde og en armlængde som jeg vet ikke hvad
     (Sigrid Undset Den trofaste hustru 48 1936)
  • – Er ikke dette godt, så vet ikke jeg, sier hun
     (Mari Lindbäck Balladen om Jenna 154 2004)
3 
kjenne til (og kunne orientere andre om)
SITATER
  • [losens sønner] vidste hver rende, trang eller bred, de kjendte hver baae langt af led
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 186)
  • svartemanden, som ved vejen ned til branden
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 175)
3.1 
kjenne til (og kunne hjelpe andre eller seg selv med noe som kan være en utvei, løse en vanskelighet e.l.)
SITATER
UTTRYKK
ikke vite sin arme råd
se arm
3.2 
litterært, med refleksivt indirekte objekt
 kjenne til (og sette sitt håp, sin lit eller fortrøstning til)
SITAT
  • jeg vet mig en søvn i Jesu navn
     (M.B. Landstads Kirkesalmebok (1926) nr. 640; tekst av Landstad)
3.3 
kjenne (og ha klart for seg hvor og hvordan man skal oppsøke og finne)
SITATER
  • dit liv er dødens vej. Du ved ej Gud og Gud ej dig
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 10)
  • jeg ved ikke noget levende menneske herinde, som jeg ellers kunde vende mig til
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 36 1890)
  • han skal ikke skryte mere af det, at han ikke ved sin overmand
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 86 1909)
3.4 
kunne tenke seg, kunne komme på (noe av en bestemt karakter eller beskaffenhet)
EKSEMPLER
  • det verste han visste, var hår i grøten
  • jeg vet ikke den ting hun ikke kan
SITATER
  • jeg ved ikke den ting i verden, som kunde bryde mellem os
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 45 1886)
  • ofte i relativsetning uten relativpronomen etter superlativ
     
    nu er mine kår de bedste jeg ved
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 53)
  • konjak er det bedste, han ved
     (Henrik Ibsen Vildanden 27 1884)
  • med svekket betydning
     
    da skal enhver i de lysgrønne sale more sig lystigt, det bedste han veed
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 389)
     | så godt han kan
4 
være helt sikker på eller overbevist om (det faktiske i noe)
EKSEMPLER
  • jeg ikke bare tror det, jeg vet det
  • ta med regntøy – man kan aldri vite
SITATER
  • de visste at hun [Jairus’ datter] var død
     (Luk 8,53)
  • jeg blot det troed, ej det vidste
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 361)
UTTRYKK
vite med seg selv
innerst inne, i sitt stille sinn være fast overbevist om
  • vi véd med os selv, at vi gjorde, hvad der stod i vor magt
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 16 1886)
  • jeg koser meg naturligvis hjemme jeg også, men ikke før jeg vet med meg selv at det er rent alle steder
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 20 1958)
vite med hverandre
være gjensidig innforstått med
; ha felles forståelse
  • vi alle vide med hverandre, at denne fest ei blot er til ihukommelsen af et navn
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 147)
4.1 
med objekt (også refleksivt)
 være helt trygg eller sikker på (at den eller det som beskrives ved objektet, er i en tilstand eller stilling som blir uttrykt gjennom et tilknyttet predikativ eller preposisjonsfrase)
EKSEMPLER
  • vite seg iakttatt, elsket
  • vite seg sikker
SITATER
  • først må jeg vide min fader under sikkert tag
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 195 1872)
  • vide sig selv separat beskyttet
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 140)
  • med tre sådanne menn visste jeg ekspedisjonens tekniske del i de aller beste hender
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 19 1925)
  • tangraket viste, at saa langt skulde baatene trækkes, vilde en vite dem klar av brændingen
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 9 1915)
UTTRYKK
vite seg å ___
være sikker, trygg på at (man) ___
4.2 
på forhånd (kunne) ane, forestille seg (noe som tilhører fremtiden)
SITATER
  • om religiøst betinget visshet
     
    jeg [Jesus] vet, at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag
     (Joh 11,24)
  • du skal ikke vite timen når jeg kommer over deg
     (Åp 3,3)
  • om fremtiden! Men, herre gud, den ved vi jo slet ingen ting om!
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 110 1890)
  • en kan aldrig vide, hvad han kunde falde på
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 197 1892)
  • hvem ved, hvad en kan møde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 17)
  • det er … ikke altid saa godt paa forhaand at vite, hvor meget ens mand er værd
     (Sigrid Undset Vaaren 228 1914)
4.3 
være fullstendig på det rene med, klar over (at noe kommer til å utvikle seg i en bestemt retning, ende på en bestemt måte)
SITATER
5 
ha kunnskap (om), forstand (på), innsikt (i bestemt(e) emne(r) eller forhold)
; være kyndig i
SITATER
5.1 
(gjennom kjensgjerninger, bevis) ha sikkerhet for (at en mening, påstand, hypotese er riktig)
SITAT
  • hvordan skulle vi kunne vite at noe er «dikterens originale tilskudd», dersom vi ikke kjenner det ringeste til hans åndelige forutsetninger
     (Edda 1952/2 Francis Bull)
5.2 
litterært, brukt for å minne om eller hentyde til noe som en annen (burde) forutsettes å ha kunnskap om eller lærdom i
SITATER
  • brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg [Peter] blant dere, så hedningene skulle få høre evangeliets ord av min munn og komme til tro
     (Apg 15,7)
  • vet dere [utro] ikke, at vennskap med verden er fiendskap mot Gud?
     (Jak 4,4)
  • selve den gang blev Lucifer luret; thi Noah tog, som De ved, diktaturet
     (Henrik Ibsen Digte 138 1875)
6 
ha vett, forstand til å kunne velge, avgjøre eller bestemme
; ha forstand på
SITATER
  • vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett
     (Rom 8,26)
  • jeg håper bare at han vet hva han gjør
     (Kari Bøge For alt jeg vet 186 2000)
UTTRYKK
ikke vite bedre
ikke kjenne bedre råd eller utvei
; ikke ha forstand på
  • skygger af de faldne fædre, som har aldrig vidst det bedre, end hvor slige ord blev sagt, da at vinke frem til vagt!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 54)
  • hun visste ikke bedre, og han tilgav henne
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 519 1998)
vi alene vide
se vi
6.1 
med infinitiv
 forstå, greie, klare (å gjøre eller oppnå noe bestemt)
SITATER
  • man væd at tage sig betalt, vi kjøbte 1 æble, meget lidet, og det kostede 4 sk
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 33)
     | sørger for å ta seg betalt uten skrupler
  • en duelig læge må vide at træffe sine forholdsregler
     (Henrik Ibsen En folkefiende 68 1882)
  • det er den, som først véd at gribe [idéen], der seirer
     (Jonas Lie Faste Forland 83 1899)
  • han må have vidst at forstille sig
     (Henrik Ibsen De unges forbund 190 1874)
  • [han] skal saktens vite å berge bær og spann
     (Gabriel Scott Årringer 145 1945)
  • Jæger vet å innrette seg. Når Munch kommer på besøk, har celle nr. I fått gardiner, diverse malerier, et gammelt Schwartzwalderur med lodd og perpendikkel
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 61 1996)
6.2 
kunne (forklare, fortelle, opplyse noe med grunnlag i kunnskaper, lærdom, innsikt)
SITATER
  • hvad elskov er, ved ingen at forklare
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 141 1873)
  • birkebeinernes første høvding, om hvem sagaen kun veed saare lidet at fortælle
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 337–338)
6.3 
(kunne) forstå eller avgjøre hvor man skal gå, hvordan man skal gripe noe an e.l.
SITATER
  • komme til en snevring, hvor en hverken ved frem eller tilbage
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 189 1899)
  • når folk hverken er syke eller friske og ikke hører hjemme hverken her eller der, er det ikke godt å vite, hvad en skal ta sig til med dem
     (Cora Sandel Mange takk doktor 208 1935)
     | ikke enkelt å avgjøre
UTTRYKK
vite hverken ut eller inn
se ut
6.4 
i faste uttrykk
 tenke, mene, gå ut fra (med grunnlag i sin innsikt i, sitt kjennskap til eller sin vurdering av noe eller noen)
; forstå
; skjønne
EKSEMPEL
  • du skulle sagt nei, kan du vite
SITATER
  • talen blir jo, som du [Bernick] kan vide, særligt henvendt til dig
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 164 1877)
  • – Kan ikke la en sånn dame være jomfru, vettu. Hæ, hæ!
     (Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn 68 2004)
UTTRYKK
vet jeg
skulle jeg mene
kan/må du (De/dere) vite
brukt etter et annet utsagn
 kan, må du (De, dere) vel forstå eller skjønne
; forstår du (De, dere)
 | jf. måtte
må vite
muntlig
 skjønner du, dere
; ser du, dere
; forstår seg
  • jeg er da vokst opp på gård, må vite, og kan dette med melking
  • [haren] er ikke grei at faa, maavide
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 86 1879)
  • skolemesteren [ble] lynende sint, maa vide
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 148)
  • han er nu saa spørgsom, maa vide
     (Jonas Lie Gaa paa! 164 1882)
6.5 
med nektelse
 være (helt) klar over, fatte, forstå betydningen eller rekkevidden (av noe)
SITATER
  • Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»
     (Luk 23,34)
  • du ved ikke hvad du siger; det er sorgen som taler
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 204 1872)
  • tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
     (Arnulf Øverland Den røde front 68 1937)
6.5.1 
kunne si eller avgjøre sikkert
SITATER
  • jeg [Regine] ved ikke, om det går an for mig, i min alder, at styre huset for en enslig mandsperson
     (Henrik Ibsen Gengangere 24 1881)
  • jeg véd ikke rigtig, hvad jeg skal kalde det
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 217 1896)
  • to kvinner soler seg toppløse, han vet ikke hva han synes om det
     (Trude Marstein Sterk sult, plutselig kvalme 86 1998)
6.5.2 
i passiv
 
vites
 la seg avgjøre eller fastslå med sikkerhet
SITAT
6.5.3 
mest brukt i etterhengt setning som knyttes til utsagn, dom eller vurdering i foregående setning
 forstå, kunne se hva man skal tro, mene eller si
SITATER
  • har ikke nu vore skuespillerinder faaet veiledning nok i dette punkt, saa veed jeg ikke
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 123)
  • har ikke jeg idag havt besøg af alle fandens sendebud, så ved jeg ikke
     (Henrik Ibsen En folkefiende 212 1882)
  • er det ikke symbolikk i dette, så vet ikke jeg
     (Jens Book-Jenssen Det er lov å være bli’ 48 1985)
  • – Er ikke dette godt, så vet ikke jeg
     (Mari Lindbäck Balladen om Jenna 154 2004)
6.6 
mest muntlig, brukt i (relativ)setning knyttet til et substantiv eller pronomen, når man ikke vil nevne noe(n) ved navn, men nøyer seg med å hentyde
EKSEMPEL
  • … Hilsen Den du vet
SITATER
  • det er ham selv! Ham, som du ved –!
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 117 1888)
  • De bad mig igår tale en smule tvetydigt om Dem til hende. De ved nok
     (Henrik Ibsen De unges forbund 207 1874)
  • lær os visen, Brigt, om hende du vet
     (Hans E. Kinck Driftekaren 75 1908)
  • «… saa gaar vi derned ved S. Agostino – du vet, med den røde vinen, Gunnar.»
     (Sigrid Undset Jenny 17 1911)
  • [sønnen er] oppkalt etter … den du vet
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 182 1998)
UTTRYKK
der du vet
muntlig
 | se der
7 
litterært, bare i fast uttrykk
UTTRYKK
vite noen takk
 (etter tysk einem Dank wissen, fransk savoir gré à quelqu’un, jf. også norrønt veita einum þǫkk (þakkir))
vise eller føle takknemlighet overfor