Det Norske Akademis Ordbok

trivsel

trivsel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; trivselen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trivselen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tri´fs(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til trives
BETYDNING OG BRUK
1 
det å trives, like seg, finne seg til rette (på et bestemt sted, under bestemte forhold)
SITATER
  • de spurte om den lille møens vekst og trivsel
     (Sigrid Undset Husfrue 323 1921)
  • trivselen ligger tykt utenpå henne
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2 
det å trives, vokse, utfolde seg (under bestemte vekstvilkår, livsvilkår)
SITATER
  • et frøkorn fra flokken fyger til trivsel i længtende jord
     (Henrik Ibsen Digte 31 1875)
  • fosterets læring gjennom smak og lukt er … viktig for ernæring og trivsel
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
3 
mulighet(er), betingelse(r) for å trives, like seg, finne seg til rette (på et bestemt sted, under bestemte forhold)
SITATER
  • vort hus er ingen trivsel ved; det ligger midt i urd og skred
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 83)
  • [samen spurte om] der var god trivsel for hunden og renerne
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 95 1919)
4 
vekstbetingelse
; utviklingsmulighet
SITATER
5 
vekst
; utvikling
; fremgang
SITATER
  • vort samfunds trivsel
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 164 1877)
  • vor fabriks trivsel
     (Alexander L. Kielland Fortuna 22 1884)
  • velstand og trivsel
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 252 1924)
  • handelens trivsel er sivilisasjonens fremtid
     (Tidens Tegn 1938/122/12/2)