Det Norske Akademis Ordbok

hard

hard 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhardt
nøytrum
hardt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt harðr, jf. tilsvarende dansk form hård, av gammeldansk harth; se også hart (adverb)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om stoff, legeme
 (svært) motstandsdyktig mot trykk, slag, bøyning, rissing eller annen belastning
; vanskelig å trenge inn i, omforme, bearbeide e.l.
; fast og stiv
1.1 
om noe man sitter eller ligger på
 som ikke er myk, elastisk, ikke gir etter for kroppen (og derfor føles ubekvem)
1.2 
adverb, om det å ligge eller sitte
 med press fra hardt, stivt, uelastisk underlag mot kroppen (slik at det føles ubekvemt)
1.3 
jakt, om vilt
 vanskelig å få skudd til å bite på
1.4 
om knute, surring
 vanskelig å løsne
; fast og tett
2 
adverb, om det å knytte, feste (eller være knyttet, festet) e.l.
 slik at det er vanskelig å løsne
; stramt
; fast
3 
om person, vesen
 som ikke gir etter for følelser
; som ikke viker for farer eller ubehageligheter
; pågående og uredd
; barsk
; tøff
3.1 
om tidsepoke
 preget av ville, barske skikker
4 
om person, vesen, eller sinn, karakter
 svært vanskelig å overtale eller omvende
; vanskelig å ha med å gjøre
; ubøyelig
; umedgjørlig
; stivsinnet
; sta
; kompromissløs
5 
som ikke har, viser eller gir uttrykk for medfølelse eller medlidenhet
; ufølsom
; hjerteløs
; uvennlig
; kald
5.1 
om eller med hensyn til behandling, fremferd
 ikke mild eller ettergivende
; streng
; uskånsom
; brutal
5.2 
om fellesskap av mennesker
 preget av råskap, ufølsomhet, uvennlighet e.l.
6 
vanlig som adverb, om handling, aktivitet, virksomhet
 som utføres eller foregår med stor kraft, iver eller intensitet
; kraftig
; intens
; iherdig
; ivrig
; voldsom
6.1 
om sving, retningsendring
 (brå og) kraftig
; skarp
6.1.1 
sjømannsspråk, i uttrykk for at roret på et fartøy (skal) dreies kraftig (i en bestemt retning)
6.2 
idrett, om fremferd i kamp
 som skjer med (full) kraft og innsats, på grensen av det tillatte
; kontant
; tøff
; kompromissløs
6.3 
om ufrivillig bevegelse, fall, støt e.l.
 (svært) kraftig
; voldsom
7 
som medfører stor påkjenning (fysisk, mentalt)
; som krever mye av krefter og evner
; svært anstrengende
; krevende
; vanskelig
; slitsom
; tung
7.1 
om motstander, konkurrent
 som yter sterk motstand, gir en sterk konkurranse
; krevende å slå, beseire
7.2 
om (vil)kår, situasjon, tidsrom e.l.
 som medfører eller innebærer vanskeligheter, plager, lidelse
; ubehagelig
; tung
; vanskelig
; pinefull
7.3 
adverb, i uttrykk for sterk grad av behov, vanske, plage, ulykke, påkjenning e.l.
8 
om (eller med hensyn til) vær, værforhold, klima
 voldsom, ekstrem med hensyn til nedbør, vind eller temperatur (slik at det blir vanskelige eller utrivelige forhold)
; svært kald, våt, vindfull e.l.
; barsk
; streng
8.1 
om værfenomen, f.eks. vind, regn, kulde
 sterk
; kraftig
; voldsom
9 
om sanseinntrykk, især lyd, stemme, tale, ord
 skarp, gjennomtrengende (og ubehagelig)
; lite melodiøs
9.1 
om musikk(sjanger), især rock e.l.
 som har et tungt og aggressivt lydbilde
9.2 
muntlig, tidligere også brukt som fagterm, om språk
 preget av friksjonslyder, affrikater og ustemte konsonanter, og (relativt) skarpe toneoverganger
9.3 
muntlig, tidligere også brukt som fagterm, om konsonant, især om p, t eller k i visse stillinger
 som ikke har stemmeklang
; ustemt
10 
om film eller annet medieprodukt
 preget av rå, utilslørte skildringer
; som bruker sterke virkemidler
11 
om (eller med hensyn til) lys, farge, fargesammensetning eller kontrast
 som virker skarpt, gjennomtrengende (og ubehagelig) på synssansen
12 
om (skrive)stil, uttrykksmåte
 ikke lett og flytende
; usmidig
13 
om narkotisk middel
 særskilt skadelig og vanedannende (brukt f.eks. om heroin og kokain)
; sterktvirkende
14 
som er til å stole på
; som ikke kan avvises
; pålitelig
om stoff, legeme
 (svært) motstandsdyktig mot trykk, slag, bøyning, rissing eller annen belastning
; vanskelig å trenge inn i, omforme, bearbeide e.l.
; fast og stiv
 | motsatt bløt og myk
EKSEMPLER
  • et hardt mineral
  • hard is, ved
  • hard som stein
  • et hardt skall
  • hard skare
  • hardt føre, harde skiløyper
  • slå noen i hodet med noe hardt
  • ønske seg harde pakker til jul
     | pakker som ikke inneholder klær e.l.
  • hard hud
     | tykk, hornaktig
  • hardt egg
     | hardkokt
SITATER
UTTRYKK
hard hoste
anstrengende, tung (og voldsom) hoste uten (eller med lite) oppspytt
 | til forskjell fra løs hoste
hard mage
unormalt fast og treg avføring (særlig etter forstoppelse)
 | jf. mage
hardt stål
især metallurgi
 særlig karbonrikt stål
hardt å bite i
overført, muntlig
 hardt å finne seg i, forsone seg med
hard i munnen
 | hard på tømmen
om hest
 som ikke reagerer lett ved stramming av tømmen
; tung å kjøre, styre
en hard en
 (med substantivering av hard)
slang
 erigert penis
 | jf. harding
hardt brød
se brød
hardt linjeskift
hard trafikant
hardt vann
se vann
en hard nøtt (å knekke)
se nøtt
den harde kjerne(n)
se kjerne
ha hard hud
overført
 | se hud
1.1 
om noe man sitter eller ligger på
 som ikke er myk, elastisk, ikke gir etter for kroppen (og derfor føles ubekvem)
EKSEMPEL
  • en hard seng, stol
SITAT
  • Dan våknet på en av de harde benkene der de hadde sittet under festmåltidet
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
1.2 
adverb, om det å ligge eller sitte
 med press fra hardt, stivt, uelastisk underlag mot kroppen (slik at det føles ubekvemt)
EKSEMPEL
  • ligge, sitte hardt
SITAT
1.3 
jakt, om vilt
 vanskelig å få skudd til å bite på
SITAT
1.4 
om knute, surring
 vanskelig å løsne
; fast og tett
EKSEMPEL
  • en hard knute
adverb, om det å knytte, feste (eller være knyttet, festet) e.l.
 slik at det er vanskelig å løsne
; stramt
; fast
EKSEMPLER
  • knytte, binde hardt
  • lissene er hardt knyttet
  • skruen sitter hardt
  • lokket sitter hardt fast på syltetøyglasset
SITATER
  • hvorfor var det alltid så vanskelig å få av hjulkapslene? Hvorfor satt skruene så hardt?
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • overført
     
    følelsen av mindreverd satt hardt i ham
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
UTTRYKK
sitte hardt i det
overført
 ha det vanskelig, især økonomisk
  • Valborg var nylig blitt enke og satt hardt i det
     (Torill Thorstad Hauger Måne over Eikaberg 120 1998)
om person, vesen
 som ikke gir etter for følelser
; som ikke viker for farer eller ubehageligheter
; pågående og uredd
; barsk
; tøff
 | jf. harding, hardhaus
EKSEMPEL
  • de var noen harde karer
SITAT
  • Marius var en hard type som kjørte Volvo 850 turbo stasjonsvogn
     (Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
UTTRYKK
gjøre seg hard
forberede seg mentalt på å ikke vike unna en fare, ikke gi etter for følelser e.l.
  • jeg skulde ha gjort mig hård. Ikke ladt skrækken få slig magt over mig
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 93 1892)
  • den mandige mannen … biter tennene sammen, gjør seg hard og holder ut
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
3.1 
om tidsepoke
 preget av ville, barske skikker
UTTRYKK
i hine hårde dage(r)
 (etter åpningslinjen i diktet Fanitullen av Jørgen Moe (1813–82))
se hin
hard på flasken
se flaske
om person, vesen, eller sinn, karakter
 svært vanskelig å overtale eller omvende
; vanskelig å ha med å gjøre
; ubøyelig
; umedgjørlig
; stivsinnet
; sta
; kompromissløs
SITATER
  • [de var] begge haarde i hugen og ikke lette til enighed
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 39 1892)
  • [han] var en hard kar at ha noget utestaaende med
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 9 1919)
som ikke har, viser eller gir uttrykk for medfølelse eller medlidenhet
; ufølsom
; hjerteløs
; uvennlig
; kald
EKSEMPEL
  • harde ord
SITATER
  • nu skal hans hårde hjerte smeltes
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 87 1872)
  • det, som hårdt du liget kalder, barnet er for mig endnu
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 136)
     | hjerteløst
  • du har et hårdt sind
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 9 1896)
  • [en] hård latter
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 51 1896)
  • Irene (hårdt og koldt): «Digter!»
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 141 1899)
     | i sceneanvisning
  • har I sagt hværandre noget hårdt?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 100 1879)
     | uvennlig, ukjærlig
  • [han] var foranderlig og dog trofast, kjærlig og dog haard
     (Thomas Krag Ada Wilde 306 1896)
  • de var litt harde i røsten
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 180 1917)
  • jeg har hårde og gamle guder at ofre til
     (Arnulf Øverland Brød og vin 19 1924)
  • stemmen var haard som glas
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 97 1927)
  • hun lo en hard latter og stirret på politimannen med smale øyne
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
5.1 
om eller med hensyn til behandling, fremferd
 ikke mild eller ettergivende
; streng
; uskånsom
; brutal
EKSEMPLER
  • hard behandling, medfart
  • gå hardt frem mot noen
  • et hardt regime
  • harde fengselsstraffer
  • slik kriminalitet bør straffes hardt
  • snakke hardt til noen
     | strengt, irettesettende
SITATER
  • jeg har dømt eder for hårdt
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 135 1874)
  • han behandler Dem hårdt
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 139 1886)
  • [hun] ser hårdt på ham
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 70 1896)
     | strengt
  • Borkman (hårdt og truende): «Her op til mig har ingen lov til at komme!»
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 153 1896)
     | i sceneanvisning
  • [landkremmeren] vilde [ikke] være haard ved ham for det, han skyldte paa kramboden
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 48)
  • haarde og skarpe ord
     (Alexander L. Kielland Fortuna 157 1884)
  • elskov aldrig andre man skulde legge haardt til last
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 22 1899)
  • dette var haard tale
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 153 1909)
  • han var en hard dommer, ikke minst over seg selv
     (Tor Edvin Dahl Skyldig til døden 87 2001)
  • du skal være hard mot de harde og snill mot de snille
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • overført
     
    livet har fart hardt med [kristiansanderen Bjørneboes] skarre-r og bløte konsonanter
     (Tore Rem Sin egen herre 377 2009)
UTTRYKK
ta hardt på/i
gripe strengt, uskånsomt, kraftig inn mot
  • Island tar hårdt på trålerne
     (Morgenbladet 1934/152/8/2)
  • det vilde han forklare Dem selv, sa han, naar De bare ikke tok saa haardt i ham, sa han
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 91)
     | når De bare behandlet ham pent
med hard hånd
strengt og hensynsløst
; uskånsomt
; brutalt
 | jf. hånd, hardhendt
  • gripe inn med hård hånd
  • han har taget på jer med hårde hænder idag
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 74 1872)
  • der er muligheter i de liv som dere vil ta med haard haand
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 265)
  • enhver motstand blir slått ned med hard hånd
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
sette hardt mot hardt
besvare et angrep med kraftige mottiltak
; gjengjelde med like harde midler
; ta igjen med samme mynt
  • «Jeg sætter haardt imod haardt,» smilte Olaf
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 280 1899)
  • Morgenbladet 1931/32/3/3
  • han ville sette hardt mot hardt og slå ned på økende tilløp til sabotasje og motstand
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
5.2 
om fellesskap av mennesker
 preget av råskap, ufølsomhet, uvennlighet e.l.
EKSEMPLER
  • et hardt samfunn
  • vokse opp i et hardt miljø
SITAT
  • [man] så jentene stå sammen, i tette klynger, i små harde jentesamfunn, med ryggene mot verden og kroppene mot hverandre
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
vanlig som adverb, om handling, aktivitet, virksomhet
 som utføres eller foregår med stor kraft, iver eller intensitet
; kraftig
; intens
; iherdig
; ivrig
; voldsom
EKSEMPLER
  • et hardt angrep
  • et hardt slag, spark
  • slå hardt til noen
  • arbeide, trene hardt
  • gå hardt ut
  • ta hardt i
  • forsøke det hardeste man kan
  • skyte hardt
     | i f.eks. fotball, håndball
  • fyre hardt
     | om intens vedfyring
  • hard festing
  • overført
     
    han tok litt for hardt i da han bad om lønnsforhøyelse, og ble blankt avvist
SITATER
  • Skule Bårdssøn var så hårdt over os
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 188 1872)
  • [det er] ingen, som ber dig haardere
     (Jonas Lie Niobe 13 1893)
     | ivrigere, mere inntrengende
  • [han] knuger hånden hårdt mod bordet
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 85 1895)
  • hjemme i bygden er der mange, som holder haardt fast ved guderne
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 77 1909)
  • [han] knytter og binder saa hardt han kan
     (Gabriel Scott Kilden 183 1918)
  • ta i baade hardt og snaaft
     (Peter Egge Inde i Fjordene 144 1920)
  • [haren var] hårdt forfulgt av tre hunder
     (Dagbladet 1933/59/7/3)
  • Endre hadde kjempet på Nordstatenes side, han hadde deltatt i mange harde slag
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd 65 1991)
  • Høyre kjørte hardt på skattelettelser som viktigste sak
     (Elisabeth Skarsbø Moen Profet i eget land 319 2006)
     | jf. kjøre
  • han måtte arbeide hardt … for å betjene husleien
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • hjertet begynte å slå hardere
     (Per Knutsen Gamle menns elskov LBK 2010)
  • spissen fikk en hard pasning …, men klarte allikevel å dempe ballen
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
UTTRYKK
ha det hardt med
være svært opptatt av, ivrig med
  • det var en tid, han hadde det hardt med det [å ville gå til scenen]
     (Herman Colditz Kjærka 45 1888)
gå hardt for seg
foregå, utspille seg på en heftig, voldsom måte
  • kan tro det gik haardt for sig [ved kommunevalget i Eidfjord, med jevnt løp mellom tre kandidater]
     (Hordaland Folkeblad 18.11.1907/2/1)
  • det er kommet anmeldelse på ulovlig pokerspill i Åseral. Det gikk hardt for seg der. Selv alderstrygdbidrag ble satt inn i kampens hete
     (Fædrelandsvennen 06.07.1944/2)
  • skulle en enslig leiesoldat være så uheldig å støte på en tropp fremmede landsknekter, kunne det gå hardt for seg og ende med overfall og drap
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • det gikk hardt for seg da været stod på som verst
     (Østlandets Blad 24.02.2020/6)
     | om fortøyd båt som ble skadet av stormflo og vindkast
holde hardt
kreve maksimalt med anstrengelse
; være, bli svært vanskelig
  • undertiden holdt det haardt for Hans Nilsen at styre sit sind
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 57 1882)
  • jf.
     
    vi indsaa, at det vilde knibe haardt med hundemad
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 442 1903)
     | bli vanskelig å få hundematen til å rekke til
  • det skal holde haardt for mange aa klare sig gjennem [vinteren]
     (Nationen 1931/250/5/5)
seile hardt
sjøfart
 seile i sterk vind, eller med stor seilføring i forhold til vinden
på/for harde livet
se liv
harde tak
se tak
6.1 
om sving, retningsendring
 (brå og) kraftig
; skarp
EKSEMPLER
  • ta en hard sving
  • svinge hardt (mot venstre, høyre)
  • han la (seg) hardt over mot høyre
SITAT
  • sjåføren legger hardt over. Bilen … gjør noen kast og velter
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
6.1.1 
sjømannsspråk, i uttrykk for at roret på et fartøy (skal) dreies kraftig (i en bestemt retning)
EKSEMPLER
  • gi hardt (styrbord, babord) ror
  • legge roret hardt høyre, hardt over
  • hardt over!
     | sagt etter at retning er angitt
SITATER
  • kaptejnen (midtskibs, kommanderer): «Roret hart styrbord! Klods for vinden!»
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 192)
  • klar til at vende! – Hardt i læ!
     (Jonas Lie Rutland 66 1880)
  • lægge roret hardt bagbord
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 239 1903)
6.2 
idrett, om fremferd i kamp
 som skjer med (full) kraft og innsats, på grensen av det tillatte
; kontant
; tøff
; kompromissløs
EKSEMPLER
  • hardt spill
  • harde taklinger
SITAT
  • jeg sloss der på midtbanen, spilte tøft, hardt, helt på kanten
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
6.3 
om ufrivillig bevegelse, fall, støt e.l.
 (svært) kraftig
; voldsom
EKSEMPLER
  • et hardt fall
  • hun falt og slo hodet hardt i gulvet
  • bilen støtte hardt mot grindstolpen
SITAT
som medfører stor påkjenning (fysisk, mentalt)
; som krever mye av krefter og evner
; svært anstrengende
; krevende
; vanskelig
; slitsom
; tung
EKSEMPLER
  • en hard kamp
  • et hardt arbeid
  • slite, streve hardt
  • en lang og hard reise
  • hun ble satt på en hard prøve
  • det er hard konkurranse om plassene
     | jevn og intensiv
  • en hard treningsøkt
  • en hard motbakke
  • en hard sving
     | skarp, brå
SITATER
  • hård bliver kampen
     (Henrik Ibsen Catilina 91 1875)
  • en hård dyst
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 42 1874)
  • poetisk
     
    Hildes hårde leg
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 85 1870)
     | kamp
  • ofte satte hun min viden paa en haard prøve
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 234)
  • hun hadde endda et haardt stykke vei at gaa
     (Sigrid Undset Kransen 224 1920)
     | et tungt stykke
  • en både hård og spennende seilas
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1932/155/5/6)
  • en meget hård reise over Atlanterhavet
     (Tidens Tegn 1932/284/9/1)
  • en hård 400 m
     (Aftenposten 1934/462/7/5–6)
  • hårdt må det være, at fare midtvinters fra Bergen til Nidaros
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 130 1872)
     | slitsomt
  • det skulde vel være for hardt for en voksen kar at pumpe en stakkars pøs vand
     (Vilhelm Krag Baldevin 106 1925)
  • om dagen satt han i harde forhandlinger med [helseministeren] om budsjettet
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
  • jeg er sliten, det var en hard tur
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
7.1 
om motstander, konkurrent
 som yter sterk motstand, gir en sterk konkurranse
; krevende å slå, beseire
EKSEMPLER
  • laget skal møte en hard motstander i kvartfinalen
  • en hard konkurrent
SITAT
  • et nytt hvitparti fulgte [for sjakkspilleren Magnus Carlsen], nå mot hans antatt hardeste konkurrent, verdenseneren Veselin Topalov
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
7.2 
om (vil)kår, situasjon, tidsrom e.l.
 som medfører eller innebærer vanskeligheter, plager, lidelse
; ubehagelig
; tung
; vanskelig
; pinefull
EKSEMPLER
  • harde tider
  • hard nød
  • en hard skjebne
  • et hardt liv
SITATER
  • det har været hårdt at døje
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 28 1877)
  • livet og den hårde, bitre nødvendighed har lært mig det
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 133 1879)
  • overført
     
    det var et forfærdelig hårdt slag for dig
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 91 1892)
     | en hendelse som smertet deg sterkt
  • haarde tider har vi døjet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 46)
  • en haard gang har jeg igjen
     (Arne Garborg Trætte Mænd 345 1891)
     | en tung gang
  • det var harde tider med sosialister ved roret og kanskje ble det krig
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • dette er haardt for mig, prest!
     (Bernt Lie Mot Overmagt 110 1907)
  • [det var] haarde kaar han bød min unge mor
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 153 1909)
  • den harde barndommen, alle de vonde minnene, alle lengslene
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • det var hardt å sone i fengsel etter krigen med uro for hvordan det skulle gå med familien
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
UTTRYKK
hardt å svelge
muntlig
 tungt å finne seg i eller forsone seg med
 | jf. svelge
  • tapet, nederlaget var hardt å svelge
Guds hårde død
dialektalt, som ed, eller som uttrykk for overraskelse
  • men Guds haarde død, hvor en stakkar fikk slite for disse glade stunder!
     (Jacob B. Bull Hr. Samuels rige 281 1922)
de harde trettiåra
harde bud
se bud
7.3 
adverb, i uttrykk for sterk grad av behov, vanske, plage, ulykke, påkjenning e.l.
EKSEMPLER
  • være hardt hjemsøkt
  • landet er hardt rammet av den økonomiske krisen
  • være hardt såret
  • være hardt angrepet av influensa
  • motgangen har tatt hardt på ham
  • dødsfallet gikk hardt inn på henne
SITATER
  • [det] kunde bli vondt nok om maden når den hårdest trængtes
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 520 1897)
  • hun prøves haardt den gode, duelige konen
     (Sigrid Undset Kransen 110 1920)
  • det ble sagt at det var unge menn og gutter som ble hardest rammet av spanskesyken
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • det han skulle ha tenkt ferdig gjennom, noe den nytraktede kaffen gir ham hardt tiltrengt drahjelp til å gjøre, var det synet som møtte ham ute ved hotellbåten
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
UTTRYKK
trenge hardt til
ha sterkt behov for
; trenge sårt
om (eller med hensyn til) vær, værforhold, klima
 voldsom, ekstrem med hensyn til nedbør, vind eller temperatur (slik at det blir vanskelige eller utrivelige forhold)
; svært kald, våt, vindfull e.l.
; barsk
; streng
 | jf. vindhard, værhard
EKSEMPLER
  • hardt vær, klima
  • en hard vinter
SITATER
  • i nat bliver det haardt paa høifjeldene!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 224 1862)
     | voldsomt, farlig vær
  • takke mig til et fredeligt hjem … hvor én kan … ta’ det med ro og være som et haardt veir, alteftersom humøret er til!
     (Amalie Pettersen Pettersens 17 1911)
  • hardt veir
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 63 1923)
  • byggestilen [i landsbyen] har alltid vært preget av de harde værforholdene
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
UTTRYKK
være ute i hardt vær
se vær
8.1 
om værfenomen, f.eks. vind, regn, kulde
 sterk
; kraftig
; voldsom
EKSEMPLER
  • hard kulde
  • det blåste hardt
  • hard kuling
     | meget sterk kuling, på grensen til storm
SITATER
  • haard storm
     (Thomas Krag Ada Wilde 262 1896)
     | sterk, voldsom storm
  • et helt århundre med hard blest så ut til å ha presset huset mot venstre
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
  • regnet var nær. Godt regn … Ikke for hardt og stritt
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 25 2014)
om sanseinntrykk, især lyd, stemme, tale, ord
 skarp, gjennomtrengende (og ubehagelig)
; lite melodiøs
SITATER
  • [presten] lagde … an paa et tordnende foredrag, og især paa stærk at udhæve den haarde consonant R. Naar han messede, sang han: Herrrren værrre med Ederrr!
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 320)
  • er det [navnet Rebekka] ikke ganske pent da? Forresten litt haardt og klaprende kanske
     (Sigrid Undset Jenny 123 1911)
  • han [innskrenket] sig til ja og nei udtalt med haarde dobbeltkonsonanter
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 46 1918)
  • det [smalt] knellt og hardt
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 40 1926)
  • det gjelder bare å lese [oldnorsken] langsomt og tydelig og med masse harde r’er
     (Agnar Mykle Morgen i appelsingult 28 1951)
  • de litt hårde, snerpede bordeauxviner forlanger … en fornuftig utført temperering
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 32)
  • den harde tikkingen fra uret i entréen
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 40 2001)
9.1 
om musikk(sjanger), især rock e.l.
 som har et tungt og aggressivt lydbilde
 | jf. hardrock
EKSEMPLER
  • hard rock
  • på 1980-tallet var Metallica et hardt metallband
SITAT
  • Helge pukka på at vi var et mye hardere band enn dem
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
9.2 
muntlig, tidligere også brukt som fagterm, om språk
 preget av friksjonslyder, affrikater og ustemte konsonanter, og (relativt) skarpe toneoverganger
 | til forskjell fra bløt
9.3 
muntlig, tidligere også brukt som fagterm, om konsonant, især om p, t eller k i visse stillinger
 som ikke har stemmeklang
; ustemt
 | til forskjell fra bløt
10 
om film eller annet medieprodukt
 preget av rå, utilslørte skildringer
; som bruker sterke virkemidler
EKSEMPLER
  • en hard actionfilm
  • hard porno
     | jf. hardporno
11 
om (eller med hensyn til) lys, farge, fargesammensetning eller kontrast
 som virker skarpt, gjennomtrengende (og ubehagelig) på synssansen
EKSEMPEL
  • et hardt lys
SITATER
  • den hvite blusen og det grønne skjørtet stod haardt og stygt nu
     (Sigrid Undset Jenny 127 1911)
  • det lyser hardt i det blå korset som henger på bedehuset
     (Atle Rekaa Myk. Skarp LBK 2004)
  • jeg er hardt sminket i svart T-skjorte og svarte bukser
     (Linn Ullmann Jente, 1983 26 2021)
12 
om (skrive)stil, uttrykksmåte
 ikke lett og flytende
; usmidig
EKSEMPEL
  • forfatteren er litt hard i stil og uttrykksmåte
13 
om narkotisk middel
 særskilt skadelig og vanedannende (brukt f.eks. om heroin og kokain)
; sterktvirkende
SITATER
  • den kunstige selvtilliten er som sterkest oppblåst av hard narkotika
     (Gabriel Støelen Narkoman på sikringsanstalt 85 1975)
  • Mona: Hva ere? Ere heroin? – Peppern: Kanskje. Noe hardt ihvertfall
     (Kristin Søhoel 7 søstre 62 1983)
14 
som er til å stole på
; som ikke kan avvises
; pålitelig
UTTRYKK
harde fakta
pålitelige, ubestridelige fakta
  • jf.
     
    jeg går for harde facts
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
  • jeg forstår realitetene, de harde fakta, men jeg tar det ikke innover meg
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
hard valuta
se valuta