Det Norske Akademis Ordbok

uforskammet

uforskammet 
adjektiv
BØYNINGuforskammede
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av foreldet forskammet 'meget skamfull'; etter middelnedertysk unvorschemet
BETYDNING OG BRUK
1 
om person, oppførsel, ytring e.l.
 bevisst uhøflig
; frekk
; skamløs
EKSEMPLER
  • være uforskammet
  • uforskammet oppførsel
SITATER
  • glo folk op i ansigtet og være uforskammet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 236)
  • et uforskammet smil
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 47)
  • den Stensgård, det er dog den mest uforskammede slyngel, jeg har kendt
     (Henrik Ibsen De unges forbund 111 1874)
  • uforskammet behandling av kinogjengere
     (Dagbladet 1935/302/3/4)
  • han dreven liten geschäft med å selge dubletter til uforskammede priser
     (Wilhelm Munthe Boknåm 265 1943)
  • uforskammet surmuling og nykker var noe hun slett ikke aktet å finne seg i
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt 113 1998)
  • et retorisk, om enn noe uforskammet spørsmål
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter 171 2000)
  • ikke for å være uforskammet, men det vet [du vel]
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
2 
brukt som forsterkende adverb
 i høy grad
; fullstendig
; skammelig
EKSEMPEL
  • holde seg uforskammet godt
SITATER
  • [hun var] uforskammet vakker
     (Jonas Lie Rutland 277 1880)
  • hvor mange unger hadde hun med ham? Tydeligvis en hel del. Likevel holdt hun seg uforskammet godt
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
  • [han] følte seg uforskammet våken til denne tiden på døgnet å være
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
  • alle disse uforskammet unge og pene menneskene med livet foran seg
     (Jan Kjærstad Berge 8 2017)