Det Norske Akademis Ordbok

sture

sture 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsturet, sturet, sturing
preteritum
sturet
perfektum partisipp
sturet
verbalsubstantiv
sturing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stu:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stúra
BETYDNING OG BRUK
1 
være sørgmodig, trist, alvorlig stemt
; være stille uvirksom, alvorlig og tankefull
SITATER
  • Blaamin, naar din ven i krogen ensom stured over bogen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 81)
  • man fandt ham ofte siddende afsides og sture
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 21)
  • du sturet i Nidaros for den norske jenten
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 99 1909)
  • nu sitter han her og sturer og grubler
     (Gabriel Scott Kilden 176 1918)
  • nå skal vi ha det gøy og ikke sture
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • uansett hvor mye du sturer over været, kan du ikke få gjort noe med det
     (Adresseavisen 27.07.2012/7)
  • og så satt altså Sol, voksne førkja og sturte for seg selv
     (Herbjørg Wassmo Det stumme rommet 169 1983)
  • klarer ikke å finne seg til rette, går bare her og sturer
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
1.1 
om dyr, fugl
 være stille, taus (på grunn av tretthet, sykdom e.l.)
SITATER
2 
om plante, tre e.l.
 stanse i veksten
; vantrives
; henge
SITAT
  • overårige apaler som står der og sturer med en og annen knopp som vil blomstre
     (Nils Johan Rud Det har ventet på deg LBK 1988)
3 
mest litterært, om natur
 være trist, tung, grå av preg, stemning
SITAT
3.1 
i presens partisipp
 
sturende
 som forsterkende adverb
 knugende
; trykkende
SITAT
  • sturende stilt stod alt [i naturen]
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 107 1870)