yte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; yten, yter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
yten
ubestemt form flertall
yter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[y:`tə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
ytterflate
; overflate
SITATER
-
den øverste yte [av steinen](Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 246)
-
[gangeren] rører jordens yte knapt
-
innunder yta glir moldmørke årer