Det Norske Akademis Ordbok

skjebne

skjebne 
substantiv
BØYNINGen; skjebnen, skjebner
UTTALE[ʃe:`bnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form skæbne, av gammeldansk skæbnæ, tilsvarer norrønt skepna 'skapning, vekst, form', avledet av skapa, se skape
BETYDNING OG BRUK
det som er (forut)bestemt til å skje (av tenkte høyere eller ukjente makter) og ikke kan endres ved egen vilje, innsats
; lodd
; lagnad
 | jf. vanskjebne
EKSEMPLER
  • finne seg i sin skjebne
  • den skjebnen man er tildelt
  • det er min skjebne i livet
SITATER
  • jeg kan ikke undgaae min skjæbne
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 382)
  • det er ingenlunde smaatterier, det er skjæbne, det gjælder lykke, nydelse og velfærd
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 70 1917)
  • de menn som elsker kvinner, de gjør det fra de er fireåringer og fortsetter med det til de er fireognitti. Det er forutbestemmelse og skjebne
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 274 1957)
  • blant grekerne verserte mange historier om mennesker som ble innhentet av sin skjebne
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
     | jf. også skjebne
  • på Valkola går en gammel kone og stritter imot skjebnen
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
UTTRYKK
felles skjebne
se felles
dele skjebne
se dele
overlate noe(n) til sin (egen) skjebne
ta skjebnen i egne hender
bestemme, ta kontroll over eget liv, situasjon
1.1 
det som skjer eller skal skje med noe(n)
; (rekke av) hendelser som tilfaller noen uten at vedkommende har planlagt dem eller bestemt seg for at de skal skje
; (rekke av) tilfeldigheter
; livsbetingelser
; livsforhold
EKSEMPEL
  • en tragisk skjebne
SITATER
  • vestlige media har vært lite opptatt av sigøynernes skjebne
     (Jahn Otto Johansen Skumring i øst 119 1991)
  • hun var et fjorten år gammelt barn som dro en usikker skjebne i møte
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • det har vært alle «revykongers» skjebne å gå konkurs, om enn med press i buksene og hatten til topps
     (Jan E. Hansen De døde 198 1996)
  • noen få [jøder] kunne unnfly sin skjebne ved å la seg døpe
     (Elsbeth Wessel Wien 81 1999)
  • [det er] en ganske dyster skjebne å være så glad i mat og så ettertrykkelig ute av stand til å lage den som vår venn Georg
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • dette var en millionby, gadd vite med hvor mange fortvilte skjebner
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
1.2 
(menneskes) livsløp, livshistorie
; (saks, gjenstands) historie
 | jf. livsskjebne
EKSEMPLER
  • deres videre skjebne er ukjent
  • ulike skjebner
SITATER
  • mennesket skaber sin skjebne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 111)
  • [dampskipet] har hatt en eiendommelig skjebne
     (Tidens Tegn 1933/131/1/1)
  • en astrolog … så på himmelen da hun ble født at denne lille piken ville få en merkverdig skjebne
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 19–20 1985)
  • slik innveves våre skjebner i hverandre
     (Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten LBK 1992)
  • han ville ha … spurt om han med få ord kunne si hvorfor han mente at akkurat hans skjebne egnet seg som romanstoff
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
  • hennes egne dilemmaer [ble] stilt i perspektiv gjennom skjebnene hun fikk innblikk i [som allmennlege]
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 34 1997)
  • han bestemmer seg for å bli hersker over egen skjebne
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
     | herre over
  • [i de] sakene der beslagets videre skjebne er rapportert, fremgår det at beslaget er destruert
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • i hennes svarte øyne leser jeg hvordan hun tar del i meg og min skjebne
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
1.3 
(endelig) utfall (av en sak)
; utgang, (ulykkelig) ende (på liv, foretagende)
EKSEMPLER
  • en skjebne verre enn døden
  • lide samme skjebne som noen
  • min skjebne er lagt i dine hender
  • møte sin skjebne
SITATER
  • de ønsker at se dig og høre sin skæbne af din egen mund
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 217 1873)
  • to rigers skæbne i min hånd
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 81 1874)
  • kan hænde expeditionens skjæbne i dette moment var afgjort!
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 381 1903)
  • verden styrer blindt inn i sin skjebne
     (Morgenbladet 1934/114/1/4)
  • skjebnen til familiefirmaet … var meg i bunn og grunn revnende likegyldig
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt 101 1996)
  • i tre uker befant byens skjebne seg på en knivsegg
     (Elsbeth Wessel Wien 97 1999)
  • vi er ved livets opphør dømt til den samme skjebne som alt annet liv
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
  • de vantros skjebne på den ytterste dag
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)
  • dronning Marie-Antoinette … møtte den ublide skjebne å bli giljotinert under den franske revolusjonen i 1793
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
  • veldige hauger av bjørkestokker og granstammer som møtte sin skjebne på surrende sirkelsager
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • da sjåføren … kastet seg ut av bildøren og tok bena fatt, var staposjefens skjebne beseglet
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
noe(n) som er, blir avgjørende for videre livsløp
EKSEMPEL
  • møte sin skjebne på et ball
UTTRYKK
bli noens skjebne
bli avgjørende for noens videre liv
  • krigen ble hans skjebne
  • en slig streg er [ofte] bleven en drengs skjebne for hele hans liv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 30)
i bestemt form
 
skjebnen
 personifikasjon
 den høyere makt som uavvendelig griper inn i et menneskes, folks liv
EKSEMPLER
  • friste, utfordre skjebnen
  • skjebnen vil det annerledes
  • se skjebnen i øynene
  • bli innhentet av skjebnen
  • skjebnen griper inn
SITATER
  • en stormvind, som fødes, naar stærke planer krydse hinanden, skjebnen er
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 111)
  • de store gjerninger styres af skæbnen
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 94)
  • det er fælt, at se skæbnen under øjne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 57)
  • så forunderlige er skæbnens veje
     (Henrik Ibsen De unges forbund 217 1874)
  • en lykkelig tilskikkelse af skæbnen
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 139 1888)
  • snart vender bladet om i skjæbnens bog
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 36)
  • skjæbnen er ubønhørlig
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 446 1897)
  • det lille hankjøn, som skjæbnen hadde sendt paa hans vei
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 7 1915)
  • ham hadde skjæbnen kastet langt bort fra hjemmet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 11 1925)
  • ve det folk som ikke er stolt, som ikke har lidenskap naar skjæbnens sus er over dets hoder
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 130)
  • jeg handlet feil og lot skjebnen føre meg på avveier
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet 330 2001)
  • [han] betrakter ikke det å være forfatter som skjebnens straff, men som livets bonus
     (Tove Nilsen Skrivefest 137 2005)
UTTRYKK
skjebnens ironi
se ironi
takk, skjebne
spøkefullt, også brukt ironisk når en mulighet er gått en forbi, når uhellet har spilt en et puss
  • takk, skjebne! der kommer han som jeg skylder penger
  • takk, skjebne – for at det ikke gikk galt