Det Norske Akademis Ordbok

sitteplass

sitteplass 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
plass hvor man kan sitte
SITATER
  • store stene, skikkede til siddepladse
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 54 1888)
  • [hun] satt i en halv time på Aksels stollene uten å finne seg en mykere sitteplass
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 109 1988)
2 
sete (ofte nummerert) i offentlig lokale, befordringsmiddel e.l.
EKSEMPLER
  • bussen har 40 sitteplasser og 20 ståplasser
  • teatret har 400 sitteplasser
SITAT
  • – Som du ser, er det akkurat én sitteplass ledig ved siden av meg
     (Bernhard Borge Skjult mønster 17 1950)