finne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; finnen, finner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finnen
ubestemt form flertall
finner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`n:ə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vinne, tysk Finne
BETYDNING OG BRUK
1
SITATER
-
en halvvoxen gut … satte sig – gulbleg med finner og fregner
-
mange finner i huden
2