påtvinge - Det Norske Akademis ordbok

påtvinge

verb

MODERAT BOKMÅLpåtvingelse

verbalsubstantiv

påtvingelse

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

annet ledd tvinge; se også påtvungen

BETYDNING OG BRUK

tvinge til å finne seg i, ta i bruk

SITATER

de regelmæssige vaner som blev os påtvunget

(Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 195 1897)
denne titel som var blit ham paatvunget

(Johannes Thrap-Meyer Egoister 170 1927)
de Saint-Amand døde ifølge legenden av å drikke et glass vann som var påtvunget ham av hans kontrapart og kollega i det franske akademi, den preciøse dikter Voiture

(A-magasinet 16.08.1930/16 Axel Otto Normann)
stemmen til Aksel, som var syngende og forsiktig, som når en påtvinger et godt instrument en forsiktig klang

(Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 77 1988)
pasienter med gjentakelsestvang kan gjøre sitt ytterste for å påtvinge seg selv skader og lidelse

(Karsten Alnæs Sabina 296 1994)
politisk sett var [han] blitt noe han ikke ønsket å være, men som var påtvunget ham av geografiske og tidsmessige omstendigheter

(Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
med kanoner og ild klarte britene å påtvinge Kina den farlige giften, og millioner av kinesere ble forvandlet til opiumsslaver

(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
[hun ble] svært solbrent … og måtte smøres med Nivea og påtvinges en hvit bluse

(Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)