bandana
substantiv
BØYNINGen; bandanaen, bandanaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bandanaen
ubestemt form flertall
bandanaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[banda:´na]
ETYMOLOGI
via portugisisk bandana, fra hindi bandhnu (substantiv),
som betegner måte å farge stoff på
BETYDNING OG BRUK
brettet mønstrete bomulls- eller silketørkle som knyttes
om hals eller hode
SITATER
-
det er ingen grunn til å gå med bandana bare fordi man er på tur for å finne seg selv(Klassekampen 14.09.2013/2)
-
en hvit kjole med en høy splitt, fargerik bandana på hodet, bare føtter og et trendy belte i livet(Dagbladet 02.07.2015/37)