Det Norske Akademis Ordbok

vantrives

vantrives 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvantrives, vantrivdes, vantrivdes eller vantrivesInformasjon
presens
vantrives
preteritum
vantrivdes
perfektum partisipp
vantrivdes eller vantrivesInformasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset van- av trives
BETYDNING OG BRUK
1 
ikke vokse normalt
; stanse i veksten
; forkrøples
; ikke trives
EKSEMPLER
  • blomstene vantrives i mørke rom
  • grønnsakene vantrivdes på grunn av kulde og regn
SITAT
2 
ikke like seg (i en situasjon, på et sted e.l.)
; være utilfreds
; ikke finne seg til rette
; ikke trives
SITATER
  • i det nye vantrives vi
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 223 1873)
  • midt opi alt dette staaket gik Bie og vantrivedes
     (Herman Colditz Kjærka 32 1888)
  • Ingunn vantrivdes ikke ved dette livet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 193 1925)
  • han vantrivdes saa langt fra sjøen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 240)
  • hun hadde vantrivtes slik, da hun laa der [på stiftelsen]
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 23)
  • jeg vantrivedes hele kvælden
     (Knut Hamsun Rosa 119 1908)
  • en aldrende kvinne som vantrivdes til angst i en moderne drabantbyblokk
     (Carl Frederik Prytz De vindskeive 114 1979)
  • Anes far er tiltagende dement, vantrives på aldershjemmet og ringer henne ustanselig
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet 35 2003)